Det skriver SINTEF Byggforsk i en melding mandag.

 

Illustrasjonen viser avslutning og innfesting av takbelegget mot lav parapet med teglforblending. Ill. Byggforskserien 544.204

Klima- og miljøutfordringene vi står overfor gjør det stadig viktigere å bygge med god kvalitet og satse på jevnlig fornyelse av eksisterende bygningsmasse. Bærekraftig kvalitet i boliger og bygde omgivelser reduserer miljøbelastningene, og bedrer livskvaliteten også for kommende generasjoner.

Belegg må byttes
- Etter rundt 25 år er ofte flate tak med foliebelegg eller asfaltbelegg modne for utskifting. Selv om takbeleggene oftest kan ligge lenger enn det, er det fornuftig bygningsforvaltning å være føre var, og ikke vente til det oppstår vannlekkasjer. I mange tilfeller skjer imidlertid slik utskifting uten at taket etterisoleres, skriver de i meldingene.

– En av årsakene kan være at byggets eier tror at han eller hun får liten økonomisk gevinst av etterisoleringen, så lenge det er leietaker som betaler strømregningen. Uansett bør etterisolering seriøst vurderes i sammenheng med omlegging av takbelegg, sier seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.

Gode grunner
De peker på at det er flere grunner til å etterisolere, utover den rene besparelsen i oppvarmingskostnader:

· På mange flate tak er det dårlige avrenningsforhold. Det kan man lett forbedre når det etterisoleres med skråskåret isolasjon. På denne måten fjerner man ujevnheter og oppnår bedre fall på taket. Samtidig kan man etablere overløp, som jo ofte mangler på slike tak.

· Økt komfort sommer og vinter – mindre overoppvarming sommerstid

· Oppgradering av takets branntekniske egenskaper

· Eksisterende tekking trenger ikke nødvendigvis fjernes hvis taket er tørt. I de tilfeller der det skjer en kraftig oppgradering, kan den gamle tekningen fungere som en dampsperre i det etterisolerte taket. Husk bare å kontrollere bæreevnen. Ved etterisolering vil det bli liggende mer snø på taket.

· Økt konkurransefortrinn ved salg, fordi bygningens energiøkonomi er forbedret

·Tilpasning til framtidige energikrav

Etterisolering av tak opp til det nivået som kreves i henhold til dagens krav i TEK, innebærer at takets U-verdi bør ligge i området 0,13–0,18 over lokaler med innetemperatur over 20 °C. Dette betyr at isolasjonstykkelsen i gjennomsnitt bør ligge på 200–300 mm.

I spesielle tilfeller kan etterisoleringen medføre en økning av gesimshøyden som kommunen ikke uten videre aksepterer. Da må det søkes. Dersom eksisterende gesimshøyde er minst 300 mm, vil vanligvis ikke etterisolering med 150 mm øke gesimshøyden. En begrenset økning av gesimshøyden som følge av etterisolering og/eller omtekking er vanligvis ikke noe problem. Det er å betrakte som normalt vedlikehold.

– Bør etablere nye krav
Det har generelt vært lite fokus på energirehabilitering av eksisterende bygg fra myndighetenes side. Bygningsmassen står for nærmere 40 prosent av energibruken i Norge, og SINTEF Byggforsk mener det er riktig å rette oppmerksomheten mot mulighetene som finnes på dette området.

– Man bør blant annet vurdere å etablere krav til etterisolering ved omtekking av eksisterende bygg i en eventuell framtidig "rehabiliterings-TEK", samt etablere ordninger for å løse eventuelle konflikter mellom byggehøyde og reguleringsplan i slike tilfeller, sier Bøhlerengen.

Informasjon om hvordan du kan velge mer energiambisiøse løsninger finner du bl.a. i boka Etterisolering – Energisparende tiltak i småhus.

FAKTA:

Tips til etterisolering av tak

Boliger med kaldt loft: I boliger fra 60- og 70-tallet er det ofte kun 100 mm isolasjon mellom oppvarmede boligrom og loft. På 80-tallet økte isolasjonstykkelsen til 150–200 mm. SINTEF Byggforsk anbefaler disse boligene å etterisolere loftsbjelkelaget (fra loftsrommet) slik at total isolasjonstykkelse blir minst 300 mm. Husk å beholde luftingen av loftet! Det er viktig at man også har et loftsbjelkelag som er lufttett, slik at man forhindrer luftlekkasjer opp til loftet, fordi slike luftlekkasjer transporterer luftfuktighet som kan forårsake fuktskader i loftsrommet.

Boliger med skrått, isolert tak: I boliger fra 80-tallet med 150–200 mm isolasjon av mineralull anbefaler SINTEF Byggforsk å etterisolere innvendig med minst 100 mm mineralull etter først å ha fjernet dampsperren (av plast). Dersom yttertaket også skal fornyes, kan man isolere taket enda bedre med utvendig isolering.

I boliger fra 60- og 70-tallet med kun 100 mm isolasjon av mineralull kan man etterisolere innvendig med 50 mm isolasjon mellom taksperrere og 50–100 mm isolasjon på undersiden av sperrene etter først å ha fjernet den gamle dampsperren (montere ny dampsperre på undersiden av all takisolasjon). Dersom yttertaket også skal fornyes, kan man legge til rette for å isolere taket enda bedre.