Sverre Nagell Bjordal

Du og jeg - og vi to!

I Byggeindustrien 27.11 stiller Skanskas Ståle Rød et viktig spørsmål: Hvorfor opptrer byggherre og leverandør ofte mer som motstandere enn som partnere? Svaret han peker på er partnering, eller samspillsentrepriser. Jeg tror ikke det er noe ‘quick fix’, men at vi trenger holdningsendringer uavhengig av entrepriseform.

Sverre Nagell Bjordal

Byggherrerådgiver, Faveo Prosjektledelse AS

Rød baserer seg på praktisk erfaring, blant annet fra ‘et prosjekt vi opprinnelig vant i en ren priskonkurranse i markedet; en såkalt detaljbeskrevet totalentreprise.’ Nå er ikke totalentrepriser detaljbeskrevet, men overlater et prosjekteringsansvar til entreprenøren. Rød påstår at en profesjonell byggherre ikke vil gi entreprenører ansvar for valg av løsninger og materialer, som er nettopp det totalentreprisen er til for. Byggherren setter egne premisser og ivaretar brukerens krav og interesser. Gjenværende frihetsgrader vil en profesjonell byggherre med glede overlate til totalentreprenøren. Mange byggherrer har gode erfaringer med entrepriseformen, andre er mindre fornøyd. Etter mitt skjønn har totalentreprisen fått et ufortjent rykte av at enkelte gir entrepriseformen skylden for følgene av dårlig prosjektledelse. Det får ligge for denne gang.

Rød viser til erfaringer med vellykket involvering av produksjonskompetanse i utvikling av løsninger som argument for partnering. Modellen ble prøvd ut av BP i Andrew-utbyggingen på 1990 tallet. Det var vellykket, men evalueringen fant at suksessen skyldtes engangseffekter. Partnering er en plausibel avviks-løsning, men ikke noe columbi egg. Morris (2013) viser til at ingen undersøkelser har funnet generell resultatforbedring av partnering. Men byggherrer er selvsagt interessert i å forbedre prosjektene sine i samarbeid med entreprenøren. Både total- og samspillsentrepriser åpner for det.

Rød sammenligner valg av leverandør med ansettelser og peker på atdet er; ‘…en selvfølge å gjennomføre grundige prosesser for å sikre at den som ansettes har riktig kompetanse og erfaring, samt gode holdninger og dokumenterte resultater fra tilsvarende oppgaver.‘ Det er beskrivende for profesjonelle byggherrers valg av medkontrahenter og skaper interesse for hva mer Rød har på hjertet. Men da fører retorikken hans galt avsted: ‘Ingen jeg har hørt om velger å ansette nøkkelmedarbeidere på ett enkelt kriterium; de som er villig til å påta seg oppgavene for lavest mulig lønn’, skriver han. Men det er ikke fortjenesten entreprenørene konkurrerer på. Den som har best arbeidsmetoder gjør jobben bedre og raskere enn konkurrentene, derfor kan den billigste tjene best. Totalentrepriser legger til rette for å la gjenværende frihetsgrader i prosjektene utnyttes for effektiv produksjon tilpasset den entreprenøren som påtar seg oppdraget. En dyktig totalentreprenør får gode marginer ut av de frihetsgradene.

Partnering assosieres med et incitamentsformat som innebærer at entreprenøren overfører risikoen for egen gjennomføringsevne til byggherren, i bytte mot en mager, men sikker margin og mulighet for premiering av definerte resultatmål. Det åpner for konkurranse om marginer, som er å konkurrere om laveste lønn! En dyktig entreprenør fokuserer på å skape merfortjeneste i produksjonen, mens Skanskas toppleder foretrekker å komme tidlig inn på kost-pluss kontrakter. Man kunne fristes til å undre om han ønsker seg oppdragene uten konkurranse, som å ansettes uten hensyn til lønnskrav?

Partnering innebærer at entreprenøren er med å utvikle løsninger, med en tilsvarende relasjon til byggherren som prosjekterende og CM-entreprenører har. CM-entreprenører tilbyr en prosjektadministrasjon uten eget produksjonsapparat og opptrer på byggherrens vegne overfor et antall delentreprenører. Det er en alternativ prosjektorganisering. Entreprenører med egen produksjon utvikler konkurransefordeler gjennom intern organisering og systematikk. Oppnådd produktivitet finner vi igjen på bunnlinjen. De gode gjør det godt. Om Skanska vil over på en alternativ konkurransearena, så dem om det, men det løser ikke samarbeidsutfordringene i BAE-næringene.

Rød trekker på barndomsminner med ordene: ‘Jeg og du og vi to’. Originalteksten handler om ‘Du og jeg – og vi to’. De som har lykkes med et modent parforhold vet at det er et hav av forskjell mellom de innfallsvinklene. I den forskjellen ligger problemet Rød adresserer, men ikke besvarer. Der har bransjen en jobb å gjøre. Den heter holdningsendring og tildeles uten konkurranse.

I innlegget sitt stiller Rød noen spørsmål ved DIFIs veileder for valg av entrepriseform, som er utviklet med bistand fra Faveo Prosjektledelse AS. Undertegnede er ansatt i Faveo, men var ikke engasjert i arbeidet.