Jeg og du og vi to

I mitt hode er definisjonen på et godt prosjekt, at det er kostnadseffektivt og møter kundens og brukernes behov, og jeg er overbevisst om at konstruktiv og god samhandling mellom byggherre og leverandør fra tidlig prosjektfase er det beste utgangspunktet for å lykkes med prosjektgjennomføringen. Når byggherre og leverandør opptrer som motstandere er det derfor noe grunnleggende galt.

Som jeg har skrevet om i en tidligere gjestekommentar er valget av gjennomføringsmodell og kriterier for valg av leverandør helt avgjørende for kostnadseffektive og gode prosjekter. Kompetente leverandører bør i større grad enn i dag involveres tidlig slik at leverandørens kompetanse og erfaring kan utnyttes i arbeidet med å definere behov, krav og ikke minst målsetninger for prosjektet. Gjennom tidlig involvering vil leverandøren få et sterkere eierskap til prosjektet. Han vil kunne bidra til å utvikle løsninger og kostnadseffektive produksjonsmetoder, og dermed ha større forutsetninger for å styre prosjektet slik at målene nås.

Etter mitt syn er verdien av god samhandling mellom byggherre og leverandør undervurdert. Jeg ble derfor mer skuffet enn overrasket når jeg her om dagen sjekket ut den nettbaserte «entrepriseveilederen» som Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har lansert med støtte fra Faveo. I denne mangler dessverre forståelsen av hvilken verdi reell samhandling gir. I veilederen stilles for eksempel spørsmål om det finnes kapasitet og kompetanse i byggherreorganisasjonen til å styre prosjektet. Dette burde selvsagt ikke vært formulert som et spørsmål. Hverken byggherre eller leverandør har alene kapasitet og kompetanse til å styre et prosjekt. Prosjektet blir bare vellykket ved god samhandling mellom de to partnerne. Likeledes stilles et nærmest inkvisitorisk spørsmål; «ønsker dere å overlate ansvaret for valg av løsninger og materialer til entreprenøren?» Selvsagt gjør ikke en profesjonell byggherre det. Spørsmålet burde heller vært «vil en kompetent leverandørs erfaringer, kompetanse, priskunnskap og risikoforståelse være verdifull i prosessen med utvikling av gode og kostnadseffektive løsninger?».

Jeg vil trekke frem et prosjekteksempel som illustrerer poenget mitt. Vi har nylig levert et stort og moderne hotell og konferansesenter. Et prosjekt vi opprinnelig vant i en ren priskonkurranse i markedet; en såkalt detaljbeskrevet totalentreprise. Prosjektet, som opprinnelig var utviklet av arkitekt og rådgivende ingeniører og deretter sendt ut i markedet i en åpen anbudskonkurranse, hadde dessverre en stor hake ved seg. Arealbruk og løsningsvalg ga en totalkostnad som ikke kunne forsvares ved påregnelige leieinntekter. Med andre ord; prosjektet var ikke realiserbart for utbygger. Når dette ble klart ble Skanska i stedet direkte engasjert av utbygger til å gjennomføre prosjektet gjennom integrert prosjektutvikling og utførelse. Vi utviklet prosjektet på nytt basert på de samme funksjonskrav som den opprinnelige totalentreprisen, men denne gangen med byggherrens kostnadsramme som utgangspunkt. Gjennom denne «design-to-cost» tilnærmingen, hvor byggherre og vi som leverandør hadde felles eierskap til behov, mål og kostnadsramme, samt et felles ønske om at prosjektet ble realisert, ble prosjektet utviklet og ferdigstilt til en totalkostnad som var mer enn 30 % lavere enn kostnadene ved den opprinnelige tradisjonelt detaljbeskrevne totalentreprisen.

Dette er bare ett av flere eksempler som viser at verdiskapende bidrag fra leverandøren i tidlige prosjektfaser bidrar til økt forutsigbarhet og lave totalkostnader. Det viktigste suksesskriteriet er at byggherre og leverandør står skulder ved skulder med felles eierskap til mål, rammer, løsninger og gjennomføringsrisiko. En slik tilnærming skiller seg vesentlig fra en tradisjonell gjennomføringsmodell hvor utførende leverandører i langt større grad kjemper for sitt og forholder seg til spesifikasjoner, kontraktsbestemmelser og tilbudspris og ikke til kundens behov, prosjektets målsetninger og den samlede totalkostnaden.

En forutsetning for verdiskapende samhandling i tidlige prosjektfaser er selvsagt at riktig leverandør velges. Valget av leverandør kan egentlig sammenlignes med en ansettelsesprosess. Skal noen ansette en nøkkelmedarbeider eller etablere en ny organisasjonsenhet for å løse en krevende oppgave med stor risiko, er det en selvfølge å gjennomføre grundige prosesser for å sikre at den som ansettes har riktig kompetanse og erfaring, samt gode holdninger og dokumenterte resultater fra tilsvarende oppgaver. Ingen jeg har hørt om velger å ansette nøkkelmedarbeidere på ett enkelt kriterium; de som er villig til å påta seg oppgavene for lavest mulig lønn.

Når et komplisert prosjekt skal gjennomføres i byggenæringen tenker man derimot annerledes. Til toss for at oppgaven ofte er komplisert og er avhengig av kompetansen og erfaringen til et kjerneteam hos en leverandør, så er det aller vanligste tildelingskriteriet laveste tilbudspris. Forstå det den som kan.

Jeg innledet med et sitat fra en kjent og kjær barnesang som jeg synes illustrere en utvikling i byggenæringen som jeg ikke liker. Byggherrer og leverandører kan ikke opptre som motstandere. En forutsetning for gode prosjekter er nemlig at byggherre og leverandør samhandler. Skal vi lykkes med å snu utviklingen tror jeg det aller viktigste er at byggherrene velger den rette tilnærmingen til sine leverandører. Ønsker de at leverandørene skal kjempe for seg og sitt, eller skal vi stå sammen? De må velge mellom «Jeg og du» eller «vi to».