Krevende gjenoppbygging i Vestfold

Skjeggestadbrua er uten tvil blitt en av de mest kjente bruene i Norge. Få konstruksjoner har blitt så hyppig omtalt som denne. Dette var selvsagt en meget skremmende opplevelse for trafikantene som fikk oppleve at brua knakk sammen på nært hold, men det ble helt klart en vekker også for den norske byggenæringen. Hvordan kunne dette virkelig skje? Senere har vi fått forklaringen at sammenbruddet skyldes grunnarbeid i nærheten av brua. 

Leirgrunn av denne typen er det svært krevende å bygge opp store konstruksjoner i – og når et leirras rammer settes det enorme krefter i bevegelse. Det er vanskelig å beregne opp solide nok konstruksjoner til å motstå krefter av denne typen, men man må selvsagt hele tiden gjøre et så grundig forarbeid som mulig og opprette sikringstiltak slik at man unngår skred av denne typen. Reglene rundt områdestabilitet er heller ikke de samme nå som da brua ble bygd på slutten av 1990-tallet. Det er nå gjort en omfattende stabiliseringsarbeid for å unngå at noe slikt skal skje igjen på denne brua. Hele 50 kilometer med kalksementpeler er boret ned for å stabilisere massene.

Arbeidet som er gjort etter at sørgående løp kollapset ser ut til å kunne bli et eksempel på hvordan en slik oppgave virkelig skal løses. Det meste ser ut til å ha gått på skinner, helt siden man fikk varslingen om hendelsen. Man har gjort grundige vurderinger – hastevedtak ble fattet, grunnen sikret, den hardt skadde brua ble sprengt ned, omfattende permanent stabiliseringsarbeid er gjennomført – og nå er Veidekke altså i ferd med å bygge den nye brua. Etter planen skal brua stå klar til åpning 7. juli 2016, så det er en stram fremdriftsplan – men Statens vegvesen sier den er realistisk.

Prosjektledelsen i Vegvesenet har hatt en god styring på dette prosjektet – og det ser fra utsiden ut til ha vært et meget fruktbart samarbeid mellom byggherre og entreprenører – der alle synes som å ha jobbet mot et felles mål – å klare å få brua ferdig raskest mulig.