Vi trenger økt boligbygging. Tall fra SSB og Prognosesenteret viser at det i 2014 ble igangsatt ca. 10.000 færre boliger enn det var behov for. Underdekningen er mest framtredende i pressområder som Oslo, Bergen og Trondheim. Gapet er størst der behovet er som sterkest. For eksempel ble antall byggingstillatelser i Oslo nesten halvert fra 2013 til 2014. Dette i en kommune hvor befolkningen øker raskere enn ventet. (kilde: statistisk kontor i Oslo kommune.)

Det er bra med forenklinger. Så langt har dagens regjering satt i verk og gjennomført en rekke viktige og gode forenklinger i regelverket. Likevel gjenstår mye og det er viktig at dette fortsetter. Men det er ikke nok med forenklinger. Det er kommunene som må bidra til at det bygges nok. Skal det skje, må regjeringen gi kommunene mer attraktive og tydeligere virkemidler for å prioritere boligutvikling. Til sammenligning så har myndighetene i Sverige, hvor man også har behov for økt boligbygging, foreslått at det i perioden 2016-2020 skal bevilges 6 milliarder NOK årlig. Midler som på ulike måter skal øke nybyggingen. Sverige har nå den høyeste byggetakten på 20 år.

Kommunene må være mer aktive for å få økt boligbygging . Det er ikke tilstrekkelig at kommunene i all hovedsak forholder seg til innsendte private reguleringsforslag. Kommunene bør i større grad ta egne konkrete planinitiativ; og derigjennom innta en mer aktiv rolle som planmyndighet. Spesielt viktig er det å sikre at attraktive arealer i nærheten av kollektiv knutepunkt blir brukt til boliger. Kommunene bør dessuten sørge for er å ha effektive planprosesser, god samordning og forskuttere nødvendig infrastruktur. Kommunene bør også regulere flere arealer til boligformål, sørge for god dialog med grunneiere og involverte parter, inngå utbyggingsavtaler og tenke helthetlig om arealbruk på tvers av kommunegrenser.

Boligpolitikk må bli en viktig del av valgkampen. 77 prosent er enige i det, viser en spørreundersøkelse Ipsos MMI nylig har gjennomført for NBBL. Kun 5 prosent er ikke enig. Samme undersøkelse viser at 66 prosent er for at det bygges flere boliger i eget bo- og nærmiljø. Alderssammensetningen viser at det er de unge i etablererfasen som er mest positive til fortetting. Både velgerinteressen og behovet tilsier at politikerne bør løfte fram boligpolitikken på en tydeligere måte enn det som er gjort til nå.

Staten fastsetter boligpolitiske mål og rammevilkår. Dette utgjør viktige premisser for kommunene når de skal oppfylle nasjonale boligmål. Regjeringen har gjort en del med forenkling og samordning av regelverk, men så langt har ikke dette slått ut i økt boligbygging. Den har heller har gått ned etter at nåværende regjering overtok. Forenklinger vil nok slå positivt ut i det lange løp. Men kommunene må nå stimuleres mer direkte og tydelig slik at det blir lagt til rette for de boligene vi trenger. Det vil gi et boligmarked der det er mer balanse mellom tilbud og etterspørsel, og som over tid vil gi lavere boligpriser og mindre økning i husholdningenes gjeld.