Stor interesse rundt de utenlandske anleggs-aktørene

Nå er det selvsagt ikke slik at de norske aktørene er feilfrie – for det er de jo helt klart ikke. Det finnes flere utfordringer hos de store norske aktørene– og det det finnes ikke minst flere eksempler på krangler mellom utførende og byggherre. Vi merker oss likevel at det har vært enkelte hendelser på de større jobbene hvor utenlandske aktører nå er involvert.

Dette kan ha mange årsaker; det er utfordringer med å komme til et nytt land, med egne regler og metoder å arbeide etter. Mye av dette kom sikkert overraskende også, selv om arbeidet kan ha vært godt planlagt. Det er mye man ikke kan lære fullt ut før man er på plass og i gang med jobben. Det er heller ikke til å komme fra at det kan være kulturforskjeller. Er ikke dette tatt tak i på en god nok måte på forhånd kan det gå galt.

Alle husker selvsagt utfordringene Statens vegvesen fikk da Alpine Bau og Pihl & Søn gikk konkurs. I den senere tid har det vært andre hendelser som sprengningsutfordringer, ikke alle sertifikater og godkjenninger er i orden og vi får meldinger om at enkelte prosjekter ikke har den planlagte fremdriften.

Utenlandske selskaper har flere ganger blitt invitert av norske statlige byggherrer for å komme til Norge – med begrunnelsen om at det er mange store prosjekter på gang i Norge og at kapasiteten må økes. Det er selvsagt også viktig for statlige byggherrer å få mest mulig for pengene. Slik skal det også være – det er tross alt samfunnets penger som skal brukes til å bygge opp infrastrukturen – og da må det være slik at det ikke sløses unødvendig. Det er jo faktisk slik at kontraktene som nå skal lyses ut ikke bare presenteres i Norge – men disse har hele Europa som marked.

Så er jo selvsagt spørsmålet om det laveste anbudet alltid blir billigst til slutt når oppgjørets time endelig kommer – og alle kostnader fra a til å, og her må selvsagt byggherrens ressursbruk også inn, skal telles opp. Og her sier vi ikke at de dette kun gjelder når utenlandske aktører vinner frem. Dette gjelder for alle offentlige større entrepriser.

Vi forstår også at det kan være utfordrende for de store offentlige byggherrene å legge ut anbud – her gjelder internasjonale regelverk. Det blir derfor stadig viktigere å gjennomføre en grundig prosess både i forkant, i selve anbudsprosessen og i etterkant for å sikre at alle elementer er tatt med og at jobben går til den som totalt sett kan gjøre den beste jobben. Om man får utfordringer underveis i selve utførelse vil det som oftest dessverre være for sent å gjøre noe med problemet og pengene renner ut. Her blir nyttig erfaringsoverføring innad og på tvers av de store byggherreorganisasjonene viktig.

Det er også på sin plass å ta en bredere debatt om det å ta vare på og bygge opp den norske anleggskompetansen er noe som skal prioriteres eller vektlegges. Det skjer mye i norsk anleggsnæring om dagen og det er mange oppdrag – og selv om flere skulle hatt mer å gjøre kan det være slik at byggherrene ikke ser dette som en prioritert oppgave. Men for hele næringen totalt sett er dette noe man må ta med i vurderingene – så langt det lar seg gjøre. Det er jo ikke uvesentlig å beholde en sterk og sunn anleggsbransje med hjemlige aktører.

Det er få som frykter konkurransen om den skjer på de riktige premissene. Det blir selvsagt opp til en hel næring å passe på at så skjer.

Det kan nok ha blitt slik at man følger de utenlandske aktørene ekstra tett og at det ikke skal mye til før media får nyss om hendelser på disse anleggene – noe som er forståelig. Det kan derfor være en fare for at man overdriver det negative bildet på situasjonen. Det skjer som nevnt også uheldige episoder hvor norske selskaper styrer – men inntrykket akkurat nå er nok likevel at det oftere rapporteres om noen uheldige aspekter på enkelte utenlandske anlegg. Dette er selvsagt et bilde som kan endre seg når de nye får mer kjennskap til norsk regelverk og blir mer kjent med metodene – og dette er også noe som vil komme frem i tiden fremover.

Det er i hvert fall ingen tvil om at konkurransesituasjonen innen anleggsmarkedet nå er noen bransjen er opptatt av – på mange måter står markedet nå ved et tidsskille – og ingen vet helt hvordan den videre utviklingen vil bli.