Høvdingen Vincent

Byggskader representerer fortsatt en stor utfordring for næringen. Hele tre fjerdedeler av skadene skyldes fuktpåvirkning i en eller annen form, i følge statistikk fra SINTEF Byggforsks «Nasjonal database for byggkvalitet», og to tredjedeler av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm. Årsakene til byggskader er mange, men kompetansen om de fysiske prosessene som avgjør hvordan bygningen virker må holdes i hevd og videreutvikles i et langstrakt land hvor klimaet varierer ekstremt.

En av de som har vært helt sentrale i utviklingen av faget i Norge, er professor Jan Vincent Thue – som fredag feiret inngangen til pensjonisttilværelsen med et fagseminar ved ærverdige Britannia Hotel i Trondheim. Thue, professor i bygningsfysikk ved NTNU siden 1985 (samme år som bygningsfysikk ble definert som eget fagområde ved NTNU, etter å ha vært en del av andre fagområder i flere tiår), har siden 70-tallet undervist unge, lovende master- og PhD-studenter i de fysiske prinsippene som definerer funksjonsdyktigheten til bygningers ytre klimaskjerm. Han har skrevet en lang rekke vitenskapelige artikler og fagbøker om temaet, og var faglig ansvarlig for forskningsprogrammet «Fukt i bygningsmaterialer og konstruksjoner», som ble gjennomført i perioden 1993-98 i et nært samarbeid mellom daværende Norges byggforskningsinstitutt (i dag SINTEF Byggforsk) og Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU.

Thue var også «principal investigator», forskningsansvarlig, i «Klima 2000» (2000-2007) - ett av de største forskningsprogrammene i byggenæringen ved årtusenskiftet. Programmet ble ledet av SINTEF Byggforsk og gjennomført i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norges forskningsråd, samt en rekke fagmiljøer og sentrale aktører i byggenæringen. Programmet bidro sterkt til å sette mulige virkninger av klimaendringer på det bygde miljø på dagsorden i Norge, og resultatene fra programmet har medført et sterkere fokus på behovet for klimatilpasning i byggereglene.

Ekstremværhendelsene det siste tiåret har vist oss hvor sårbare vi er som nasjon når det bygde miljø settes på alvorlige prøver. Når vi vet at forventet levetid på nye bygninger, veger og jernbane er fra 40 til over 100 år, må de gode løsningene for framtidens klima utvikles nå. SINTEF Byggforsk og NTNU planlegger å etablere et internasjonalt ledende senter for forskningsdrevet innovasjon, for å redusere potensielle konsekvenser av klimaendringer på våre bygninger og vår infrastruktur. Senteret, «Klima 2050», vil kunne bidra vesentlig til å redusere risiko gjennom utviklingen av innovative og robuste løsninger for klimatilpasning av framtidens bygninger og infrastruktur – og er en satsning helt i høvdingen Jan Vincent Thues ånd.

Klimatilpasning under ekstreme forhold har vi i Norge drevet med helt siden våre forfedre fant ut at det var en fordel å slippe å være ute i all slags vær. Like lenge har vi forsøkt å utvikle ulike typer av ly mot strenge klimapåkjenninger - byggverk som har hatt som det definitive minstekrav at de tåler å stå ute. I dag har den teknologiske utviklingen, mer kunnskap, mer komplekse bygninger, nye materialer og byggemetoder, samt klimaendringer og behovet for en mer bærekraftig utvikling, bidratt til at faget bygningsfysikk er blitt stadig viktigere. Arven etter Jan Vincent Thue må ivaretas gjennom en sterk satsning både på faget, på kvalitet i forskningen og i undervisningen – og, ikke minst, på rekrutteringen til vitenskapelige stillinger i faget. Professorer vokser ikke på trær; finn enerne, ta vare på dem, og belønn dem godt!

Gratulerer med dagen, Vincent – og takk, på vegne av næringen og Skanska!