Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp). Foto: SIndre Sverdrup Strand

Arbeidsministeren avfeier kritikk fra Nav-direktør

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ser ikke at hans forslag om arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere vil snevre inn dagens praksis, slik Nav-direktør Joakim Lystad mener.

Høringsnotatet om forslaget ble sendt fra departementet i sommer, som følge av at antallet sosialhjelpsmottakere har økt kraftig.

– Jeg opplever at høringsnotatet fikk tommelen opp fra Nav lokalt. Arbeidsplikt har også blitt tatt godt imot under alle mine besøk rundt om i landet. Ingen av dem har sagt at et slikt forslag vil medføre økt byråkrati, slik direktoratet påpeker, sier Eriksson til NTB.

Høringsfristen går ut torsdag.

Eriksson trekker Nav-kontoret i Kvinesdal fram som et godt eksempel, der han sier 21 av 22 personer er tilbake i arbeid eller utdanning det siste året etter å ha drevet arbeidsrettet aktivitet.

Statsråden kjøper heller ikke argumentet om at forslaget vil føre til mindre tid til oppfølging.

– Arbeidsplikt fører ikke til flere sosialhjelpsmottakere. Det er et uttalt mål å få flere ut i arbeid og færre på trygd, noe som krever tett oppfølging. Jeg forventer at Nav praktiserer dette til fingerspissene, sier Eriksson.

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) sier til NTB at det som mangler i Nav-systemet er penger, ikke pisk.

– Frps statsråd vil pålegge arbeidsplikt for sosialhjelp, som om problemet er at folk ikke vil ha vettug aktivitet. I virkeligheten står vanskeligstilte i kø som ikke får tilbud om aktivitet, mener Andersen.

Ifølge arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad og tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav er det fare for at ressursene i Nav styres mot mer byråkrati og mindre oppfølging, skriver nyhetsbyrået ANB.

Eriksson sa i sommer at økonomisk sosialhjelp bør følges av en arbeids- eller aktivitetsplikt.

Nav mener dette vil bety en innsnevring av dagens praksis, fordi det i forslaget til endring av lovteksten presiseres at bestemmelsen gjelder vilkår om aktivitet, og at vilkårene «må ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvhjulpen».

– Det fremgår av høringsnotatet at det kun skal være mulig å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet. Dette er en betydelig innsnevring av gjeldende rett og praksis, skriver Lystad i høringsuttalelsen.