En ny gjennomgang fra Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner viser at Norge på flere områder har større kjønnsforskjeller enn mange andre land.

Ett av områdene hvor Norge, men også andre nordiske land, skiller seg ut, er i kjønnsforskjeller knyttet til matteangst og elevenes tiltro til egne evner i matematikk.

Norske og nordiske jenter rapporterer systematisk om mer matteangst og langt mindre tiltro til egne matteevner enn gutta, til tross for at resultatene er noenlunde like.

«Jeg er tallblind»

Professor i biologi Gro Amdam, som er kåret til en av Norges ti klokeste hoder av VG og som en av Norges elleve mest fremtredende forskere under 40 år i Morgenbladets forskerkåring, har merket seg den særegne matteangsten blant norske kvinnelige studenter.

Amdam er veileder både for norske og amerikanske studenter ved henholdsvis Arizona State University i Tempe i USA og ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ved Ås. Hun har aldri sett spor av slike kjønnsforskjeller blant sine amerikanske studenter, men sier dette er helt gjennomgående hos de norske.

– De norske jentene sier ting som «dette får jeg ikke til», «jeg er tallblind» og så videre, mens gutta bare sier «dette blir et tøft fag», sier hun.

Amdam understreker at det ikke er noen forskjell på hvordan kvinner og menn presterer i de matematiske fagene.

For lavt nivå

– Jeg lurer på hva som har møtt disse jentene tidligere, for jeg møter dem jo seint i utdanningsløpet og da er disse holdningene allerede godt innarbeidet. Jeg spør meg hvor vi først kan spore disse forskjellene og hvordan det kan ha seg at det liksom er blitt greit for de norske jentene å uttrykke slike holdninger, sier Amdam.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier han ikke vet hvorfor jenter har mer matteangst en guttene, men sier en underliggende årsak kan være at nivået på elevenes prestasjoner i matematikk i norsk skole er for lavt, uansett kjønn.

En gjennomgang av de internasjonale PISA-testene viser at det er blant de svakeste matteelevene at kjønnsforskjellene i selvoppfatning er størst. Blant de flinkeste elevene fant forskerne ingen kjønnsforskjeller i selvoppfatning.

Undersøkelsen viser også at norske elever uttrykker lavest selvoppfatning i matematikk i Norden.

Gro Amdam sier hun opplever at de at norske studentene, uansett kjønn, uttrykker mer usikkerhet om hvordan de skal håndtere matematikk enn de amerikanske studentene.

For få forbilder

Isaksen peker også på at unge jenter møter få kvinnelige realfagsforbilder i offentligheten.

– De møter mange som er opptatt av mote, skjønnhet og rosablogging, men for få i forskerdrakt. Jeg har ikke noe imot rosabloggere, men vi trenger også flere kvinnelige forbilder innen forskning og teknologi, mener han.

Isaksen viser også til forskning som indikerer at foreldre og lærere kan ha forutinntatte oppfatninger av hva jenter og gutter er gode til, og at det kan påvirke læringsresultater og elevenes valg av fagområder.

– Vi er nødt til å skape en kultur der det er like naturlig og like forventet at jenter holder på med og mestrer realfag. Generelt må vi også begynne å behandle matte og naturfag som helt vanlige fag. Vi må bort fra oppfatningen av at du må ha 5 eller 6 i matte for å kunne ta en teknologisk eller teknisk utdanning videre. Sånn tenker man jo ikke om andre fagfelt, påpeker han.