Disse departementene har kuttet kraftig i antallet mål for hva deres underetater skal levere. Hensikten er forenkling, mindre rapportering og bedre ledelse i det offentlige.

– Det som er viktig for oss, er å sørge for at vi bruker mest mulig ressurser, penger og mennesker på å gi gode tjenester og mindre på å flytte papir, sier Solberg (H) til NTB.

Kuttene kommer fram i de såkalte tildelingsbrevene fra departementene til underetatene. Brevene forteller hvilke krav, mål og resultater regjeringen forventer av dem.

For mange mål

I en tale til arbeidsgiverforeningen Spekter tirsdag kunne Solberg legge fram følgende tall:

* Klima- og miljødepartementet har kuttet fra 232 mål i 2010 til 75 mål i år i sine tildelingsbrev til underliggende etater.

* Bare i tildelingsbrevet til Sjøfartsdirektoratet har Nærings- og handelsdepartementet kuttet 59 mål.

* Siden i fjor har Olje- og energidepartementet kuttet fra 52 til 38 mål i sitt brev til Oljedirektoratet, ifølge NTBs opplysninger.

For mange og dels motstridende mål har bidratt til at det offentlige detaljstyrer for mye og ender med dårligere ledelseskultur og resultater, påpeker Solberg.

– Altfor ofte forveksles måling av resultater med måling av aktivitet. La meg spørre: Er antall arbeidsmarkedstiltaksplasser det beste målet på en god sysselsettingspolitikk? Nei, selvfølgelig ikke. Det beste målet er derimot å se på hvor mange som kommer tilbake i jobb, sier Solberg.

Eser ut

Målkuttene er en oppfølging av Sundvollen-plattformen. Der lover regjeringen å «gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere».

– Gjennomføringskraft handler ikke om antall beslutninger du tar. Det handler om antall beslutninger du tar, følger opp og får resultater av, sier Solberg.

Regjeringen har tidligere sagt at antallet mål til underliggende etater ble mer enn doblet under de åtte årene med rødgrønt styre. Ifølge NRK hadde antallet ansatte i direktoratene i fjor høst økt med 16 prosent siden 2005 og med 7 prosent i departementene.

En rapport fra Universitetet i Oslo har vist at antallet mål og rapporteringskrav økte betydelig i perioden 2004– 2012.

Hvilke mål?

Professor Per Lægreid ved Universitetet i Bergen peker på at det tidligere har vært veldig mange mål, noe som kan gi inntrykk av at regjeringen ikke klarer å prioritere.

– I utgangspunktet høres dette derfor positivt ut, sier han om kuttene.

– Hvis man kan få et slikt mål- og resultatstyringssystem til å fungere bedre ved mer styring i stort og mindre i smått, kan det være fornuftig, sier professoren til NTB.

Lægreid peker på at målene ofte blir mer og mer omfattende, detaljerte og spesialiserte. Men han sier et avgjørende spørsmål er om det er aktivitetsmål eller resultatmål som kuttes.

– I budsjettene er målene ofte formulert som samfunnsmessige mål. Men i tildelingsbrevene er de ofte blitt til aktiviteter, tiltak og kontroller, sier han, og viser til eksempler som antall liggedøgn per pasient i helsesektoren eller frister for saksbehandling.

– Det viktigste er ikke hvor mange som behandles, men om folk faktisk blir behandlet, sier Solberg.