Torsdag kunngjør Jensen sine retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål.
– At boligprisene korrigerer seg nedover nå, ser jeg på som sunt. Man bør være ytterst forsiktig med å sette i gang prisstimulerende tiltak, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole i Bergen til NTB.
Også professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo advarer mot slike tiltak.
– Boligprisene er nå så høye at det er bra de ikke fortsetter å stige, men viser en svakere utvikling. Tiltak for å stimulere etterspørselen nå kan føre til høyere priser og så større prisnedgang på et senere tidspunkt. Så dette gir ingen grunn til å stimulere etterspørselen i boligmarkedet, sier han.
Krav kan bli skjerpet
De borgerlige partiene gikk til valg på å senke kravet til egenkapital for boligkjøpere fra 15 til 10 prosent, og en samlet boligbransje ropte om løftebrudd da det ikke skjedde etter valget.
I stedet ba Finansdepartementet Finanstilsynet om å vurdere om bankene praktiserer kravet fleksibelt. Det gjør bankene, mente tilsynet, som imidlertid sterkt advarer regjeringen mot å senke kravet til egenkapital.
Det kan snarere bli aktuelt å skjerpe kravet, fordi husholdningens gjeldsvekst overgår lønnsveksten, påpeker tilsynet.
Men regjeringen har flere hensyn å ta. Boligprisveksten har i lang tid vært en sentral drivkraft i den norske økonomiens vekst. I tillegg krever sterke krefter i Frp og regjeringens støtteparti Venstre egenkapitalkravet skrotet.
– Må se på tilbudet
Holden mener imidlertid dagens nivå virker fornuftig.
– Det er viktig å ha tilstrekkelige krav til egenkapital for boligkjøpere slik at de kan tåle lavere boligpriser og økte renter. Men samtidig må ikke kravene være så strenge at de holder trygge låntakere utenfor boligmarkedet, sier han til NTB.
Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF) foreslår bunnfradrag på dokumentavgiften, unntaksbestemmelser for førstegangskjøpere og startlånsaktige ordninger for å hjelpe førstegangskjøpere inn på markedet.
Ekspertene mener imidlertid man må se på tilbudet av boliger.
– Et hovedproblem i boligmarkedet er, slik jeg ser det, at tilretteleggelses- og byggefasen er overbyråkratisert, slik at man ikke får stor nok boligbygning i tider der det trengs, forklarer Grytten.
– Det er fortsatt behov for å se på tilbudssiden i boligmarkedet, for å se om både offentlige myndigheter og boligbyggerne kan gjøre sine saker bedre og/eller billigere, sier Holden.
– Tåler prisfall
Mange mener utviklingen vi nå ser i boligmarkedet, med et moderat fall og kanskje på sikt en utflating, kan være fordelaktig. Både pengefondet IMF og OECD har lenge advart mot at norske boligpriser har nådd et kunstig høyt nivå.
De peker på at lønnsveksten ikke holder tritt med gjeldsveksten. Mange låntakere kan derfor få problemer ved renteøkning, bortfall av inntekt eller boligprisfall.
Sentralbanksjef Øystein Olsen sa i fjor høst at Norges Bank vil unngå beslutninger som kan bidra til å drive boligprisene i Norge videre oppover:
– Vi blir bekymret dersom boligprisene og gjeldsnivåene fortsetter å stige. Det trenger ikke å være urovekkende med et moderat fall i boligprisene.
For første gang siden 2009 falt boligprisene på årsbasis i fjor, og det er stor usikkerhet rundt utviklingen i år. Men prisene steg noe i årets første måned, viste EFFs statistikk onsdag.