Les Byggeindustrien digitalt
Svar fra rundt 17.600 studenter fordelt på 58 universiteter og høyskoler, samlet i den nye nettportalen Studiebarometeret, skal gjøre det lettere for kommende studenter å sammenligne lærestedenes studieprogram.
– Vi tror portalen vil være til hjelp både for studentene når de skal velge studium og i det kontinuerlige arbeidet institusjonene selv gjør for å forbedre sine studier, sier direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Terje Mørland, til NTB.
Det er første gang det er gjennomført en landsomfattende undersøkelse av hvordan norske studenter opplever kvaliteten på sine studier. Studentene er blant annet spurt om syn på undervisningen, oppfølgingen og opplevd læringsutbytte ved studieretningen de tar.
Store forskjeller
For mange utdanninger viser tallene betydelige forskjeller mellom lærestedene i hvor fornøyde studentene er. Mens for eksempel grunnskolelærerstudentene ved Høgskolen Vestfold gir utdanningen 4,5 poeng av 5 mulige, oppnår lærutdanningen ved Høyskolen i Buskerud bare får 3 poeng. Disse to studiestedene er for øvrig slått sammen til Høyskolen i Buskerud og Vestfold i etterkant av undersøkelsen.
For barnehagelærerutdanningene har Rudolf Steinerhøyskolen (4,9 poeng) og Høyskolen i Oslo og Akershus (4,8 poeng) de mest fornøyde studentene, mens Universitet i Nordland (2,2 poeng) har de minst fornøyde.
Videre bør den som vurderer å ta en bachelor i historie velge seg Universitet i Bergen, mens jusstudentene bør gå for universitetene i Tromsø og Bergen framfor Oslo, skal man følge studentenes egne vurderinger.
I den nye portalen kan man se resultatet for 659 av de totalt 1.700 studieprogrammene som var omfattet av undersøkelsen. De øvrige programmene har enten for lav svarprosent eller for få studenter til at resultatene kan vises.
Varsler tilsyn
Terje Mørland understreker at resultatene ikke gir hele bildet om lærestedene.
– Her er det nåværende studenters oppfatninger om kvalitet som kommer fram, vi mangler både faglærernes, arbeidslivets og ferdige kandidaters synspunkter på lærerstedene, påpeker han.
Mørland sier samtidig at han forventer at studentenes dom blir tatt seriøst og får følger for prioriteringene ved lærerstedene fremover.
– På de utdanningene med dårligst tilbakemeldinger, så er det nødvendig å se på hvordan de faktisk legger opp undervisningen, og det forventer jeg at de kommer til å gjøre, sier Mørland.
Han sier resultatene i undersøkelsen også vil ha betydning for hvilke institusjoner NOKUT vil plukke ut for tilsyn framover.
Bedre oppfølging
Hovedtallene i undersøkelsen viser at de fleste norske studenter alt i alt er fornøyde med sine studier, særlig med læringsutbyttet og relevansen studiet har for arbeidslivet. Flertallet er imidlertid misfornøyd med oppfølgingen og tilbakemeldingen de får fra lærerne, og halvparten mener undervisningen ikke er god nok.
– Bedre oppfølging og tilbakemelding til den enkelte student var ett av hovedmålene med Kvalitetsreformen. Tallene her indikerer at det målet ikke er nådd, fastslår Mørland.
Undersøkelsen viser også at studieprogrammene matematikk, nordisk, historie, barnehagelærer og sykepleier har de mest fornøyde studentene, mens de minst fornøyde går på ingeniørfagene og på grunnskolelærerutdanningene.