Strømmen av arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa har økt jevnt og trutt siden finanskrisen i 2008. Som EU-borgere har de fritt leide inn i landet, og de fleste har store forhåpninger om å få seg arbeid når de kommer.

Men mange møter en annen virkelighet enn de hadde forestilt seg. Kunnskapen om Norge er ofte begrenset, og det norske systemet er ikke lett å orientere seg i.

– Møtet med Nav er vanskelig for mange. Regelverket kan være kronglete, og man kan få ulike svar om hvilke rettigheter man har, sier seniorforsker Espen Olsen ved ARENA Senter for europaforskning ved UiO.

Kan bli utnyttet

Sammen med flere andre forskere ved ARENA har Olsen gjennomført en stor undersøkelse av hvordan arbeidere fra EU blir mottatt her i landet. Forskerne har dybdeintervjuet både arbeidsinnvandrere og ansatte i offentlige etater og frivillig organisasjoner. De har også gjennomført en spørreundersøkelse blant arbeidsinnvandrere.

Et hovedfunn er at de fleste er godt fornøyd med situasjonen og ønsker å bli værende. Men møtet med Norge kan være utfordrende, spesielt for europeere som «bare kommer» uten å ha planlagt grundig på forhånd.

– De er i en veldig sårbar situasjon, og en del blir utnyttet av useriøse arbeidsgivere, både norske og utenlandske, sier Olsen til NTB.

Ifølge ham er det flere som forteller at de har opplevd at de ikke å få lønna de ble lovet.

Språkbarriere

Et annet problem er å få papirene i orden.

Som EU-borgere er «alle» kjent med retten til fri bevegelse. Men det hersker forvirring om hvilke andre rettigheter arbeidsinnvandrerne har. Noen er usikre på om de må melde seg for politiet eller Utlendingsdirektoratet. Flere opplever at det er vanskelig å finne ut hvordan de skal skaffe seg skattekort og personnummer. Hvilke beskjeder de får, kan variere fra etat til etat.

I tillegg kan språkproblemene være store.

– Selv om alle kan engelsk, er det viktig å kunne norsk for å få arbeid. Men EU-borgere som kommer til Norge, har ikke krav på språkundervisning på linje med for eksempel flyktninger, påpeker Olsen.

Ifølge ham kan det også være vanskelig å skaffe seg bolig i Norge. Leieprisene er høye, og depositumene kan være vanskelige å betale.

– En del kommer faktisk til Norge uten å ha noe sted å bo. De bare reiser hit, og det finnes også noen som bor på gata, sier Olsen.

Debatt om velferdsturisme

I Norge har debatten lenge gått om «velferdsturisme» og om hvorvidt arbeidsinnvandrere fra EU-land kan bli en byrde for den norske velferdsstaten. Men ifølge Olsen er det lite som tyder på europeere som reiser til Norge, har dette som motiv.

Det er krisen i eurosonen og svært vanskelige arbeidsmarkeder i hjemlandene som får folk til å reise, fastslår han.

– De har ingen framtidsutsikter i hjemlandene og ser på Norge som et rikt land hvor det er lett å få arbeid, sier Olsen til NTB.

Ifølge ARENAs undersøkelser er mange ikke engang klar over at de har krav på velferdstjenester i Norge. Funn fra de nye undersøkelsene blir torsdag presentert på en konferanse i Oslo.