Arkitektbedriftene vant i KOFA

I sin klage mente bransjeforeningen at kvalifikasjonskravet var ulovlig av tre årsaker. KOFA behandlet kun en av de tre påstandene foreningen framsatte.

Gjennom å stille krav til leverandørenes kvalifikasjoner kan oppdragsgiver sikre at leverandørene er egnet til å levere ytelsen. Kvalifikasjonskravene er minimumskrav og skal stå i forhold til det som skal anskaffes. Det skal med andre ord ikke stilles strengere krav enn nødvendig for at leverandøren skal kunne levere ytelsen, skriver Arkitektbedriftene på sine nettsider.

Arkitektbedriftene mente at kvalifikasjonskravet "erfaring fra tilsvarende oppdrag" var ulovlig fordi det ikke sto i forhold til anskaffelsen, begrenset konkurransen unødig, og at det var uklart om kravet gjaldt hele prosjekteringsgruppen eller kun arkitekten som gruppeleder.

Når kommunen fikk spørsmålet hva de la i "tilsvarende oppdrag" var svaret: "Med tilsvarende oppdrag menes utforming av bygg som er rettet mot personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Jfr. Husbankens veileder HB 8F.7 - rom for trygghet og omsorg".

Arkitektbedriftene mente etter dette at det ikke var grunn til å kreve tilnærmet identisk erfaring i den konkrete anskaffelsen og klaget dermed kommunen inn til KOFA 19. august 2011. Arkitektbedriftene anførte at "kvalifikasjonskravet er uforholdsmessig fordi dette innklagede ikke har gitt en tilfredsstillende redegjørelse for hvorfor det var forholdsmessig å kreve erfaring fra prosjektering av sykehjem og det innenfor bransjen er en kjent sak at prosjektering av tilsvarende bygg er fullt ut overførbart til prosjektering av sykehjem." Det ble også gitt eksempler på hva som ville ha overføringsverdi i denne typen anskaffelse.

Videre anførte Arkitektbedriftene at kvalifikasjonskriteriet var unødig konkurransebegrensende "fordi svært få hele prosjekteringsgrupper har prosjekteringserfaring med sykehjem" samt at "kravet om erfaring fra tilsvarende/sammenlignbare prosjekter må også begrenses til kun å gjelde de deltakerne i prosjekteringsgruppen som dette har reell betydning for". Det var 8 tilbydere som leverte tilbud i konkurransen.

Ettersom kommunen ikke ville avvente kontrakstinngåelse til KOFA hadde behandlet saken, fikk saken ikke prioritet i KOFA og først halvannet år senere kom avgjørelsen. Da hadde KOFA kun tatt stilling til den siste av de tre påstandene.

KOFA kom til at "unnlatelsen av å utforme kvalifikasjonskravet på en tilstrekkelig klar måte, det vil si angi klart nok at det kun gjaldt for arkitekten og ikke samtlige av deltakerne i prosjekteringsgruppen, utgjør et brudd på kravene til forutberegnelighet, likebehandling og gjennomsiktighet i loven § 5". På denne bakgrunn kom KOFA også til at konkurransen skulle ha vært avlyst.

For Arkitektbedriftene og arkitektbransjen generelt ville det vært mest interessant å få avklart om kommunen hadde anledning til å stille krav om i praksis "identisk" erfaring. For å få en uttalelse om dette vil Arkitektbedriftene undersøke muligheten for om Byggebransjens Faglig Juridisk Råd - BFJR - vil kunne behandle saken når det gjelder disse påstandene som KOFA ikke tok stilling til tross for sin rådgivende funksjon.

For de tilbyderne som ikke fikk kontrakten vil avgjørelsen bety at det være grunnlag for å fremsette krav til kommunen om erstatning av den negative kontraktsinteresse, dvs. de kostnadene de har hatt til ved å delta i konkurransen.