Oslo-OL skal sørge for byutvikling i øst

Oslo kommune lanserte på en pressekonferanse onsdag tre konsepter som innenfor den overordnede rammen «Games in the City» skal sørge for en god og nødvendig utvikling av Norges hovedstad.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H), idrettsbyråd Ola Elvestuen (V) og etatsdirektør i Oslo2022, Eli Grimsby, presenterte i dag konseptvalgutredningen som ble overlevert til byrådsavdelingen 1. mars.

Olympic village Groruddalen
Med konseptene «Breivoll», «Kjelsrud» og «Økern» ønsker kommunen å møte utfordringene i en sterkt voksende hovedstad. Alle konseptene innebærer et løft for Groruddalen/Oslo øst og medfører utstrakt satsing på grønne samferdselsårer for gående og syklende, samt gode byrom. Tanken er å bygge bevegelse inn i byen på nye måter.

– Vi foreslår å legge både deltakerlandsby, medielandsby og mediesenter til et av disse områdene i Groruddalen. Det vil utgjøre kjernen i byutvikingsgrepet. Dette er store bygningsmasser som vil kunne utgjøre en forskjell og bli en driver i utviklingen av det området de blir plassert i, sier byrådsleder Stian Berger Røsland.

Flere nye anlegg
Hensynet til udekkede behov og etterbruk står sentralt i utredningsarbeidet. I Oslo er det dobbelt så mange som kjemper om plassen i fleridrettshallene enn landsgjennomsnittet. Det har vært viktig å planlegge for etterbruk og flerbruk.

– Vi foreslår å bygge fem nye isflater i Oslo og en i Lørenskog. I tillegg blir det et nytt skiskytteranlegg på Linderud og nordiske grener i Holmenkollen. Snowboard/freestyle ønsker vi å dele mellom Wyller og Grefsenkleiva, forteller byråd Ola Elvestuen.

Kunstløp og kortbaneløp, som krever publikumskapasitet på 12 000, vil Oslo kommune legge til Telenor Arena. Utredningsarbeidet viser at det ikke er kommersielt grunnlag for enda en så stor hall i regionen.

– Vi følger våre verdier og ønsker å legge til rette for et fantastisk arrangement, men vi ønsker også å vise moderasjon der det er mulig og vil ikke bygge mer enn det er behov for, sier byrådsleder Stian Berger Røsland.

Hurtigløp blir på Valle Hovin. En ishockeyhall legges på Jordal, mens den største hockeyhallen plasseres i Oslo øst, mest sannsynlig på Stubberud. Curling legges til Lørenskog, med sannsynlig etterbruk som ishockeyhall.

Velger Kvitfjell/Hafjell
Kommunen har utredet to alternative alpindestinasjoner for et vinter-OL og Paralympics i 2022. Både Kvitfjell/Hafjell og Norefjell er gode alternativer som steder å arrangere de alpine øvelsene.

– Vi kan imidlertid bare velge ett anlegg og anbefaler å gå videre med Lillehammerregionen Kvitfjell/Hafjell. Vi anser dette for å være det mest robuste og realistiske alternativet. Vi har også lagt vekt på at Lillehammer har et godt ord på seg internasjonalt og ønsker samtidig å kunne bruke all kunnskap og kompetanse som opparbeides gjennom ungdoms-OL på Lillehammer i 2016, forteller Elvestuen.

OL-budsjettet
OL-budsjettet består av gjennomføringskostnader, private investeringer samt offentlige investeringer i anlegg og samferdsel. Til fradrag kommer det inntekter i form av blant annet sponsoravtaler, lisensinntekter samt billettinntekter. Netto tilskudd som må dekkes opp av staten, vertskommunene og idretten er på 20-23 milliarder kroner. Denne fordelingsnøkkelen er ennå ikke klar.

– Vi har lagt vekt på å få frem gode kostnadsoverslag med høy kvalitet i vårt utredningsarbeid. Det gjelder både inntekter, driftsutgifter og investeringskostnader. Byrådet vil nå sikre at kostnadsoverslagene er kvalitetssikret før saken behandles i bystyret, sier Elvestuen.

Investeringer for fremtiden
– Et OL vil utvilsomt koste penger, men med den veksten Norges hovedstad er inne i, vil vi kunne nyttiggjøre oss alle investeringer som må gjøres i forbindelse med et OL, enten det gjelder idrettsanleggene, boliger eller infrastruktur, sier byrådslederen.

Det opprettes nå en søkerkomitè for å koordinere arbeidet fremover. Komiteen vil bestå av sentrale personer fra idretten, Oslo kommune og andre relevante instanser.