17 kvikkleiresoner i Tromsø

NVE har gjennomført kartlegging av kvikkleiresoner i store deler av Tromsø kommune. Det er påvist 17 kvikkleiresoner hvorav tre soner har høyeste faregrad.

- Det viktigste vi gjør for å unngå skred er å kartlegge og deretter å informere om hvordan man unngår å utløse skred. Kvikkleirekartene vi lager er et viktig informasjonsverktøy for blant annet kommuner og grunneiere, sier direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE, Anne Britt Leifseth i en rpessemelding.

Ved aktiv bruk av kartene kan kommunen forhindre aktivitet som kan utløse skred i områdene. I tillegg vil grunneiere med kunnskap om lokale forhold kunne følge med på om situasjonen endrer seg over tid, for eksempel om elva graver eller ved bygge- eller graveaktivitet i området, skriver NVE.

Dette er en oversiktskartlegging for å avdekke potensielt skredfarlige store kvikkleireforekomster. For å avdekke reell fare må man gjøre mer detaljerte undersøkelser.

- Det er viktig å være klar over at det vil kunne være kvikkleire også utenfor de kartlagte kvikkleiresonene. Både kommunen og grunneiere må ta høyde for det i områdene rundt sonene, sier Leifseth.

NVE får mange spørsmål om det er trygt å bo på kvikkleire.

- Så lenge det ikke foregår ukontrollert byggeaktivitet, graving eller at elva graver, så er det liten sannsynlighet for at et skred utløses, sier Leifseth.

Flomsonekartet som ble overlevert kommunen samtidig som kvikkleirekartet, viser blant annet at en del bebyggelse, idrettsparken og deler av campingplassen langs Tromsdalselva ligger utsatt til ved flom.

Kartene omfatter 20,- 200-, 1000-årsflom - og 200-årsflom med klimaframskriving.

Flomsonekartene viser vannstand i elva og flomutsatt areal ved ulik flomstørrelser. Kartene viser også vanndybde for flomutsatt areal.