Utfordrende mellomoppgjør i vente

LO-leder Hans-Christian Gabrielsens brå bortgang i forrige uke vil opplagt være med å prege årets forhandlinger. Gabrielsen har fått mye skryt for sin evne og vilje til å inngå kompromisser, og sin oversikt til å se på helheten både for egne medlemmer, men også for hele landets utvikling. Ifølge uttalelser fra flere hold de senere dagene har han opplagt også utviklet nær kontakt med en rekke personer og miljøer, på begge sider av bordet. Det vil alltid ha stor verdi i vanskelige og komplekse forhandlinger mellom to parter som ofte står langt fra hverandre ved forhandlingens innlending. Når lederen i LO brått og uventet går bort vil dette selvsagt kunne påvirke arbeidet som nå venter. Han har opplagt vært sentral i utarbeidelsen av kravene og strategien for å nå LOs mål. Men det er selvsagt også slik at LO er en tung og profesjonell organisasjon, og det er ikke Gabrielsen alene som har drevet frem tidligere forhandlinger eller opptakten til årets mellomoppgjør. De har derfor et stort apparat i bakhånd, og konstituert leder Peggy Hessen Følsvik, vil selvsagt få en samlet organisasjon bak seg når de skal finne frem til løsninger med NHO.

Den pågående pandemien vil selvsagt også prege årets forhandlinger i stor grad. At vi nå har hatt en pandemi hengende over oss i over ett år har gjort noe med hele vår økonomi, arbeidslivet og dermed også forventingene og mulighetene foran årets oppgjør. LO går til forhandlingsbordet med krav om å opprettholde kjøpekraften. NHO vil på sin side ha en reallønnsnedgang etter kriseåret og at rammen må ligge under den anslåtte prisstigningen på 2,8 prosent. Dermed ligger det også i årets spesielle situasjon an til harde forhandlinger.

Til tross for at det er et mellomoppgjør, og at det i utgangspunktet kun skal forhandles om lønn, vil dette bli vanskelig for begge parter. Selv om man går inn med harde krav fra begge hold, er hele landet i en spesiell situasjon og det er ikke noe man kan komme fra. En rekke virksomheter gjør det bra, men det også mange som sliter voldsomt. Det gjør det ekstra krevende, og det blir derfor avgjørende å finne en riktig balanse, og se til at man kommer i mål med fornuftige løsninger både på kort og noe lengre sikt.

Dette vil stille store krav til partene, og det hviler i år et ekstra stort ansvar på deres skuldre. Det siste landet nå trenger er en omfattende konflikt. Det vil prege både den enkelte og man vil kunne risikere å knekke flere virksomheter. Vi trenger nå et fornuftig oppgjør, og det tror vi også partene vil hensynta. Vi kan ikke la lønnsutviklingen stanse opp med bakgrunn i pandemien vi har gående, men vi må også se til hva denne situasjonen fører til og finne gode løsninger basert på dette. Det vil også komme en tid etter pandemien, der nye krav og forventninger kan behandles.

Nå trenger vi en god enighet begge parter kan si seg fornøyde med, og vi håper vårens vakreste eventyr blir nettopp dette – et bevis på modellen som har hjulpet Norge opp og frem de senere årene. Både LO og NHO ser hvorfor årets oppgjør er så viktig og at man både får en god prosess og et godt resultat. Det er noe vi nå alle trenger.

Kommer man ikke til enighet i forhandlingene kommer en eventuell meklingsstart 9. april.