Vikingskipshuset på Bygdøy er stengt for ombygging, og grunnarbeidene på tomten starter i februar. Her er Gokstadskipet pakket inn i en stålrigg, og skipet skal stå på samme sted store deler av byggeprosessen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBMuseet gjenåpner som Vikingtidsmuseet i 2026. Det nye blir tre ganger så stort som det gamle museet og har en kostnadsramme på 3,1 milliarder. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBKonservator David Hauer ved Vikingtidsmuseet inspiserer søylegangen i museumskjelleren som bidrar til å holde de tre stålriggene som veier 40 tonn hver. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBRiggene er så tunge at museumsgulvet ikke klarer å bære dem. Det har derfor blitt boret hull for å kunne støtte dem opp. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBI Osebergfunnet ble det funnet tre sleder som med tiden har blitt svært skjøre. Disse står nå på et eget spesialbygget sikringsrom i museets vestibyle. Når museet er ferdig, vil de bli utstilt i egne spesialdesignede glassmontre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBHer er Osebergskipet ferdigpakket inn i en av stålriggene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBSlik har du ikke sett Tuneskipet før. Det blir seende slik ut i antakelig to år fram i tid. Etter det håper konservator David Hauer at man kan begynne på flyttejobben. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Stålrigger på 40 tonn skal skåne vikingskipene under byggingen av nytt museum

Vikingskipene har stått på samme sted siden de først ble utstilt. Nå skal de flyttes, og et omfattende sikringsarbeid er i gang for at de ikke skal bli skadd.

Byggingen av det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy, som skal stå ferdig i 2026, starter den første uken i februar. Det fører til at utstillingen i Vikingskipshuset ikke er til å kjenne igjen.

– Alle de nærmere 400 gjenstandene i utstillingen, bortsett fra seks, er allerede blitt flyttet til museets magasin på Økern, sier konservator David Hauer ved Vikingskipshuset til NTB.

Han er ansvarlig for at ingen av museets artefakter tar skade så lenge bygge- og flyttingsarbeidet pågår.

Pakkes inn i stålrigger

Men noen av museets over tusen år gamle severdigheter er altfor store til å kunne lagres noe annet sted enn der de står og er dessuten for skjøre til å kunne fraktes særlig langt.

Osebergskipet, Tuneskipet og Gokstadskipet skal stå på samme sted store deler av byggeprosessen. Hauer har jobbet i flere år med å finne ut hvordan disse skal konserveres uten å ta skade mens det durer utenfor museumsveggene.

Løsningen har vært å gi skipene en ny ytre fasade. Tuneskipet har allerede blitt helt pakket inn i stålriggen som skal sikre det mot vibreringer i gulvet, forårsaket av byggearbeidet som snart går i gang utenfor. Den veier 40 tonn og er produsert av Stavanger-selskapet Imenco Smart Solutions, som til vanlig produserer utstyr til plattformer i Nordsjøen.

– Vi jobber nå med å løfte skipene inn i riggene for å isolere dem fra vibrasjoner. Der skal de stå på luftfjærer på samme sted i anslagsvis to år til råbygget på det nye museet er ferdig, sier Hauer.

Skal fraktes på skinner

Riggene er så tunge at museumsgulvet i utgangspunktet ikke klarer å holde dem. Derfor har man boret gjennom gulvet slik at de kan støtte seg på fundamentet museet er bygget på.

For å få fraktet skipene til de nye utstillingsstedene i det nye museet, jobbes det nå med å legge hjulkasser for en skinnebane.

Vikingskipene skal fraktes omtrent 200 meter før de jekkes ned i en heis hvor de blir plassert der de skal stilles ut.

De skjøreste gjenstandene som befinner seg i museet, er tre vikingsleder som hører til Osebergfunnet.

– De har blitt flyttet internt i Vikingskipshuset med en skinnegående flytterigg på tre tonn, til et spesialbygget sikringsrom i vestibylen, sier Hauer.

Mange hensyn må tas

Aldri før har noen forsøkt å sikre og flytte vikingskip og skjøre arkeologiske gjenstander på denne måten. Det er dermed ikke mulig å lene seg på tidligere erfaringer.

– I vanlige byggeprosjekter er alt protokollmessig oppsatt, men her har vi måttet utvikle alt selv, sier Hauer.

Det seks år lange prosjekteringsarbeidet settes på prøve tidlig i februar, og Hauer mener de har kommet fram til en god løsning. Utbyggerne må være særlig hensynsfulle under byggingen.

– Vi overvåker alt som skjer under byggeprosessen. Det har blitt satt opp grenseverdier på blant annet klima, deformasjoner og vibrasjoner. Dersom noe går over grenseverdien, får vi varsel og kan da stoppe byggeprosessen, sier Hauer.