Husholdninger i eneboliger har kuttet strømforbruket mest etter at det ble innført strømstøtte. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Husholdninger i eneboliger har kuttet strømforbruket mest etter at det ble innført strømstøtte. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

SSB: Mindre strømsparing i blokkleiligheter enn i hus

De fleste har redusert strømforbruket betydelig som følge av prisøkningen på strøm, men det er husholdninger i eneboliger som har kuttet strømforbruket mest.

Beregninger Statistisk sentralbyrå ( SSB ) har gjort av konsekvenser av høye kraftpriser og strømstønad, viser at det er stor forskjell på hvor mye ulike husholdningstyper har mulighet til å spare på strømmen.

Beregningene viser at husholdninger i eneboliger har kuttet strømforbruket mest. Det skyldes blant annet at de har muligheter til å spare ved å bruke alternative oppvarmingskilder som vedfyring, og å la ubrukte rom stå kalde.

«Husholdninger i blokkleiligheter har færre slike muligheter, og strømsparing vil i større grad gå utover velferdsnivået til disse husholdningene», skriver SSB.

– Vi finner at husholdningene i eneboliger har fortsatt å spare på strømmen også etter at støtten ble innført. I blokkleilighetene ble sparingen derimot kraftig redusert da strømstøtten ble innført. Det gir en indikasjon på at det er mer krevende for de i blokk å spare strøm, sier SSB-forsker Hanne Marit Dalen.

For husholdningene med lavest inntekt gikk 11 prosent av budsjettet til kraft uten strømstøtte vinteren 2021/22, mot 3,2 prosent forrige vinter. Med strømstøtte var budsjettandelen 7,7 prosent blant de 10 prosentene av husholdningene med lavest inntekt.

– Her er det i stor grad snakk om husholdninger som i utgangspunktet bruker lite strøm sammenlignet med de andre gruppene, og som ikke har så store muligheter til å sette inn sparetiltak på kort sikt, sier Dalen.

For de 10 prosentene med høyest inntekt utgjør utgiftene til kraft etter strømstøtte 1,8 prosent av budsjettet, mot 2,5 prosent uten strømstøtte.