Returstrømmen går i skinnene (vannrett strek) og lederne mellom autotransformatorene (AT) og skinnene. Illustrasjon: Bane Nor
Returstrømmen går i skinnene (vannrett strek) og lederne mellom autotransformatorene (AT) og skinnene. Illustrasjon: Bane Nor

Slik forklarer Bane Nor returstrøm

Etter at Follobanen stoppet opp, er returstrøm blitt et mye brukt ord i norsk presse. Hva betyr det?

Bane Nor har forklart at Follobane-stengingen er knyttet til anlegget for togenes returstrøm. På sine nettsider, har Bane Nor lagt ut informasjon om hva returstrøm er:

– Togenes kjørestrøm må gå i en lukket krets. Togene henter strømmen fra kontaktledningen, og når effekten er tatt ut i lokomotivets motor, sier vi at strømmen går tilbake til matestasjonen som returstrøm. Returstrømmen er uten spenning i forhold til jord og skal gå i jernbaneskinnene eller i egne returledninger, avhengig av systemet som er bygd, skriver Bane Nor.

I Blixtunnelen går returstrømmen gjennom togets hjul til skinnene og mates deretter fra skinnegangen tilbake til matestasjonen (koblingshuset) i egne kabler.

– På skissen over vises prinsippet for dette anlegget, som er bygget med autotransformatorer som reduserer strømtap og forbedrer spenningen for togene. Returstrømmen går i skinnene (vannrett strek) og lederne mellom autotransformatorene (AT) og skinnene, forklarer Bane Nor.

– Ved feil eller brudd i kretsen vil returstrømmen velge minste motstands vei tilbake til matestasjonen. Den vil søke andre ledende gjenstander som kan gi en returvei. Alle installasjoner som ligger nærmere spor enn fem meter er derfor jordet til skinnegangen, slik at liv og anlegg beskyttes hvis det oppstår feil, skriver Bane Nor.

Moderne tog kan generere elektrisk energi når de bremser, såkalt regenerert strøm. Bremseenergien mates tilbake til kontaktledningsanlegget og følger den samme veien som returstrømmen.

– Typisk mates 10-20 prosent av den elektriske energien et moderne tog mottar fra kontaktledningen, tilbake på den måten, skriver Bane Nor.