Nytt bygg gir ny giv til kreftforskningen
Det var en historisk dag på Radiumhospitalet torsdag da det nye forskningsbygget på 18.000 hypermoderne kvadratmeter ble offisielt åpnet.
Fakta om forskningsbygget på Radiumhospitalet
* Det nye kreftforskningsbygget har et areal på 17.571 kvm
* Totalt 11 etasjer, seks over og fem under bakken.
* I tillegg til Institutt for kreftforskning skal også Fagområde for celleterapi og Senter for komparativ medisin holde til i forskningsbygget.
* Institutt for kreftforskning består av sju forskningsavdelinger og har rundt 300 ansatte.
* Arbeider med kreftrelatert grunnforskning og utprøvende behandling.
* Fagområde for celleterapi høster stamceller fra alvorlig syke pasienter.
* Etablerer metoder som brukes ved stamcelletransplantasjon i forbindelse med blant annet leukemibehandling.
* Utvikler kreftvaksine som i dag brukes i kliniske studier ved føflekkreft og prostatakreft.
* Senter for komparativ medisin administrerer og driver dyrehold i forbindelse med medisinsk forskning, diagnostikk og undervisning.
Dronning Sonja klippet over silkesnoren der den samme murspaden hang som kong Haakon brukte da han la ned grunnsteinen til Radiumhospitalet i 1929.
- Dette er en stor og viktig dag for hele Helse-Norge og ikke minst i arbeidet for å bekjempe kreft. Vi har store forventninger til den forskningen som skal skje her, sa helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) i sin hilsningstale.
Hansen sa det trengs fremragende forskning på kreftområdet slik at pasientene kan tilbys den beste behandlingen.
- Institutt for kreftforskning er allerede en forskningsinstitusjon i verdensklasse, og med det nye bygget vil den heves ytterligere og tiltekke seg anerkjente forskere også fra andre land, påpekte helseministeren.
Tette bånd
Den integrerte forskningen ved Radiumhospitalet med tette bånd mellom behandling og forskning er unik, og sikrer forskerne tilgang til klinisk materiale og dialog med legene som behandler pasientene. Veien fra laboratoriet til sykesengen er kort.
- Dette nye forskningsbygget er etterlengtet og vil gi enestående muligheter for å videreutvikle dette samarbeidet, sier leder for Institutt for kreftforskning Øystein Fodstad.
Det nye bygget har arkitektonisk lagt vekt på åpenhet og samhandling slik at barrierer og terskler mellom de ulike forskningsmiljøene senkes. Vegger av glass og åpne kommunikasjonsårer og fellesarealer skal bidra til samhandling og kreativitet.
- For pasientene som ligger på sengepostene på Radiumhospitalet er forskning knyttet til håp. Vi ønsker å vise at det jobbes, og gjerne framstå som et «håpets vindu» for dem som trenger det, understreker Fodstad.
Kreftforeningen bidrar
Styreleder i Kreftforeningen Paul Hellandsvik pekte på at 25.000 nordmenn fikk kreft i 2007, og tallet vil øke kraftig i årene som kommer.
I dag lever mer enn 60 prosent av de kreftrammede fem år etter at de fikk sykdommen, en økning på 50 prosent for kvinner og en dobling for menn.
- Dette hadde ikke vært mulig uten forskning, sa Hellandsvik som gjorde oppmerksom på at hver femte ansatt i det nye forskningsbygget vil være lønnet av Kreftforeningen.
- Vi har de siste tre årene bevilget 170 millioner kroner til forskningsformål og kommer til å være en vesentlig bidragsyter også i årene som kommer, sa han.
Fredag markeres åpningen av forskningsbygget med et faglig seminar der blant andre fjorårets nobelprisvinner i medisin Harald zur Hausen holder foredrag. Han fikk nobelprisen for sin oppdagelse av viruset humant papilloma som kan føre til livmorhalskreft.
