Grønn bygging
Byggherrer og sluttbrukere av nye utbyggingsprosjekter setter stadig strengere krav til en grønn utførelse og drift av prosjektene de skal realisere og overta. Næringens aktører har vært flinke til å levere etter disse kravene, men man bør i enda tettere samspill se på hvilke løsninger som gir mest effekt.
Denne artikkelen er over fem år gammel
Koronakrisen har overskygget det meste når det gjelder fokusområder, også i byggenæringen, i 2020. Dette har likevel ikke medført at man har forlatt den grønne satsingen. Gjennom flere år har verdikjeden i byggenæringen tatt tak i denne utfordringen og i stadig større grad gjort det til en fordel, både for dem selv, men også i et større bilde for hele næringens måte å arbeide på. Dette har skjedd gjennom felles satsingsområder, men mange enkeltbedrifter har på egenhånd tatt store steg i en retning mot å jobbe bedre og smartere innen det grønne skiftet.
Omstillingen til en stadig grønnere bygging og drift av våre prosjekter har derfor gått igjen som et hovedsatsingsområde også i annerledesåret 2020.
Omstillingen til en grønnere byggenæring skjer gjennom mange ulike prosesser og former. De som tradisjonelt har drevet utviklingen er byggherrene, men i dag ser vi at hele verdikjeden i stor grad bidrar til endringer og nyvinninger. Det er også helt avgjørende om man skal klare å ta de nødvendige steg. Man er ikke sterkere enn det svakeste leddet i slike prosesser, og man må rett og slett jobbe sammen for å komme frem til gode løsninger og prosesser.
Nettopp derfor er det også viktig at byggherrene tar med seg flere aktører inn når de skal gjøre sine valg. Det er ekstremt viktig at byggherre går foran og krever at arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandørene skal levere hva som kreves og forventes – men skal man få til de beste løsninger bør man involvere og ikke bare tre stadig nye krav nedover hodet på de aktuelle aktørene. Med bedre samhandling, både i forkant og i gjennomføringsfasen, kan man komme frem til bedre løsninger enn om byggherrene kun setter forhåndsbestemte formalkrav, gjerne vedtatt en god stund tilbake på mer overordnet nivå. Dette gjelder ikke minst de offentlige prosjektene. Mange offentlige byggherrer har virkelig gått foran og vist vei, noe som også har vært helt nødvendig for å komme dit vi er i dag. Vi trenger noen som pusher på og krever. For å komme de viktige neste stegene videre er det fortsatt slik at byggherrene må kreve – men skal man levere bedre enn kravene, må man i større grad få en større del av verdikjeden på banen.
Ikke minst er det viktig å stille de riktige kravene. Noen ganger kan det virke som om man trekker frem kravene som kanskje gir mest oppmerksomhet, men som kanskje ikke har den store grønne effekten. For noen er det viktig å vise til grønn handlekraft, men de faktiske resultatene burde selvsagt være langt viktige å realisere.
Dette vil selvsagt også spille inn på økonomien i de ulike prosjektene. Lytter man til en bredere gruppe fagfolk vil løsningene selvsagt bli bedre. Og dette handler ikke om å senke kravene – men om ofte heller snu litt om på prioriteringene, slik at de tiltakene som faktisk virker tillegges størst vekt. Ta grepene som ikke nødvendigvis gir mest oppmerksomhet, men som gir faktiske resultater. Det får man best til med samhandling mellom leddene i verdikjeden. Da vil man som oftest også få på plass de mest langsiktige prosjektene - de som blir viktige for generasjonene fremover.
