Innlegg:
Stikker klimagassmetodikken kjepper i hjulene for ombruk?

Ombruk i et livsløpsperspektiv

Det er en klar fordel å installere et ombruksprodukt, fremfor et nyprodusert produkt, når man isolert ser på utslippene fra produksjonen, altså produktfasen A1-A3. Bildet blir mer komplekst når vi vurderer hele livsløpet og uklarhet i metodikken kan bli en barriere mot ombruk.

Grønn VVS sitt forbildeprosjekt Glynitveien 33 hadde som mål å oppnå 100 % ombruk ved innvendig rehabilitering av lokalet. Arbeidet resulterte i over 70 % sirkularitet (bevart, ombruk, overskudd og gjenvinning) for ventilasjonsleveransen og en klimagassreduksjon på nærmere 40 % i livsløpsfasen A1-A3. Men beregninger for hele livsløpet viste at klimagassreduksjonene kunne variere fra 0 til 30 %, avhengig av metodikken som ble brukt.

Uklarheter med metodikken

Det er flere metodiske utfordringer knyttet til å måle den fulle miljøpåvirkningen av ombruk. Noen av de mest sentrale problemstillingene inkluderer:

1. Fordeling av produksjonsutslipp mellom «donorbygg» og «mottakerbygg» (A1-A3):

• Hvilke produksjonsutslipp skal allokeres til et ombruksprodukt?
• Hvordan allokeres utslipp knyttet til bearbeiding, kapp og tilpasning av ombruksproduktet?

2. Restlevetid på ombruksprodukter (Fra A1-A3 til B4)

• Hvor lang restlevetid har ombruksproduktet? Dette påvirker behov for antall utskiftinger og dermed miljøpåvirkningen markant.

3. Valg av scenario ved utskifting (B4):

Hva som skjer ved utskifting av et produkt er også en viktig faktor. Vil produktet bli erstattet av et nyprodusert produkt, et nytt ombruksprodukt iht. sirkulærstrategien, eller vil man reparere deler av det eksisterende produktet? Valget her kan ha stor betydning for den totale miljøpåvirkningen.

Blind bruk av metode kan i praksis bli en barriere mot ombruk og et argument for å bruke nye produkter

For å forstå og maksimere klimagevinstene ved ombruk kreves en grundig analyse av hele livssyklusen til produktene. I prosjektet Glynitveien 33 vil Grønn VVS illustrere både potensialet ved å bruke ombruksprodukter, men også utfordringene ved ulike metoder for klimagassberegninger (Figur 1), som eksempelvis:

1. Klimagassutslipp for ombruksproduktet (A1-A3):
Valg av en konservativ beregning (Futurebuiltmetoden) med 20 % produksjonsutslipp allokert til ombruksproduktet (søyle 2 og 3) eller «nullutslippsmetoden» der klimagassutslippet er allokert i sin helhet til donorbygget (søyle 4 og 5). De ulike metodene gir en forskjell på 800 kgCO₂e og 10 % på A1-A3 for Glynittveien 33.

2. Restlevetid på ombruksprodukter (Fra A1-A3 til B4):
Valg av restlevetid for ombruksproduktet på 60 % eller 80 % av opprinnelig levetid (R=60 % respektive R=80 % på søyle 2-5). De ulike metodene gir en forskjell på opp mot 1 250 kgCO2e og 10 % på B4 for Glynitveien 33.

3. Valg av scenario i fremtiden ved utskifting (B4):
Det fremtidige valget å skifte ut ombruksproduktet med nyproduserte produkter (søyle 2 og 4) eller fortsette å erstatte det med ombruksprodukter (søyle 3 og 5). De ulike metodene gir en forskjell på 4 200 kgCO2e og 35 % på B4 for Glynitveien 33.

Figur 1 viser det store potensialet for ombruk, men også at ombruk kan øke det totale klimagassutslippet hvis vi legger konservative metoder til grunn og produkter med lav restlevetid.

Insentiver for ombruk er veien til en bærekraftig fremtid

Norge har som mål å være et foregangsland i utviklingen av et grønt og sirkulært samfunn som utnytter ressursene bedre. For å gå fra en lineær til en sirkulær byggebransje, må metodene som velges gi insentiver for å velge ombruksprodukter og produkter egnet for utskifting av deler. Dette er spesielt viktig for fremtidige scenarioer, der usikkerheten fortsatt er stor.

Selv om ombruksprodukter gir klare fordeler i klimagassregnskapet i de tidlige livsløpsfasene (A1‑A3), er det behov for å utvikle mer presise metoder for å fullt ut forstå og optimalisere de langsiktige miljøfordelene ved ombruk. Ved å håndtere metodiske utfordringer og utvikle bedre verktøy for levetidsanalyse og utskifting av deler, kan vi få et klarere bilde av hvordan ombruk kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. Dette vil også gi grunnlag for å lage retningslinjer og standarder som sikrer at ombruk alltid er det mest miljøvennlige alternativet, også på papiret.

Vi i bransjen ser et stort behov for en entydig metode for klimagassberegninger ved ombruk. Derfor applauderer vi, og bidrar in i, arbeidet som nå utføres i Nasjonal kunnskapsarena, og veilederen som Grønn Byggallianse har initiert. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at ombruk blir en integrert del av Norges overgang til et sirkulært samfunn og en mer bærekraftig fremtid.

Les også:

Innlegg:
Hvordan få til et ombruksprosjekt?
- Erfaringer fra et byggherreperspektiv

Les også:

Innlegg:
VVS - den skjulte klimakjempen - Hvorfor vi må kutte utslippene fra VVS raskt