Innlegg: Sirkulær økonomi skjer ikke av seg selv

På Handelshøyskolen BI har vi laget en kursserie «Avfall som ressurs - nøkkelen til sirkulærøkonomi» som gir kompetansepåbygg om temaet. Første gjennomføring ble gjort våren 2024 og et nytt kull starter opp nå i september. Det virker som mange kjenner behov for ny kompetanse i sirkulær økonomi siden kursene ble fulltegnet i løpet av få dager.

Verdiskaping og lønnsomhet i en sirkulær livssyklus

Forretningsmodeller handler om hvordan organisasjoner skaper, leverer og fanger verdi i markeder og fra kunder. I den lineære økonomien er verdifangsten typisk fullført når kunden har betalt for produktet som tilbys. Kunden har bekreftet enighet med tilbyder om verdien av produktet. Transaksjonen er gjennomført og verdiskaping skjer når produktet er overført og tatt i bruk. I den sirkulære økonomien skjer i prinsippet det samme, men tilbyder må forlenge ansvaret for verdiskapingen gjennom hele produktets levetid, og ha en plan for hvordan produktet får fornyet verdi etter at første kunde ser seg ferdig med produktet.

I begge typer av økonomi må transaksjonene være lønnsomme. Det er få virksomheter som har mulighet til å bære ekstraordinære kostnader. Det resulterer i verste fall i at investorer trekker ut kapital og bedrifter går konkurs. Nye sirkulære forretningsmodeller må derfor få frem gode ideer om hvordan verdier skapes og realiseres i en sirkulær livssyklus, til et marked, gjennom forbruk og tilbake til et fornyet marked.

Sirkulære forretningsmodeller

Ideer til sirkulær verdiskaping kan vi finne i eksisterende forskningslitteratur. Det er spesielt fire forretningsmodeller som vi fokuserer på i kursserien – resirkulering, forlenging, deling og tjenestefisering.

• «Å resirkulere» handler om at verdier skapes ved at produkter og materialer blir samlet inn etter en runde med bruk, akkumulert, resirkulert (gjennom ombruk eller materialgjenvinning) og levert tilbake til et fornyet marked og fornyet bruk.
• «Å forlenge» handler om at det ligger verdier i å forlenge levetiden til produkter gjennom reparasjon, ombygging, varig design og markedsføring. Det tar med andre ord lenger tid før produkter og materialer har fullført en runde med bruk.
• «Deling» innebærer at verdier skapes ved at et produkt brukes mer intensivt når det først er i markedet gjennom at det deles blant flere kunder.
• «Tjenestefisering» handler om at produkter blir til tjenester og det gis tjenester som kundene betaler for, normalt gjennom en form for leie. Dette muliggjør kontroll over produkter for gjentatt ombruk.

Disse ideene til forretningsmodeller gir et generelt utgangspunkt for en sirkulær økonomi, men for å konkretisere må vi forstå hva kundene verdsetter og er villig til å betale for. Vil de eie produktet og heller levere tilbake? Er de villige til å leie produktet? Kan de dele produktet med andre? Stoler de på kvaliteten til brukte materialer? Hva er de villig til å betale for brukte materialer? Hvordan påvirker eksisterende reguleringer de ulike markedene? Dette er noen eksempler på spørsmål vi reiser i kursserien.

Samarbeid og helhetsforståelse

Det er med andre ord ikke gitt hvordan vi får til sirkulære forretningsmodeller. Nøkkelen ligger i forståelsen av hvordan man best skaper verdi for et marked og en kunde, og deretter velger en strategi som sikrer lønnsomhet for egen virksomhet, men også for helheten.

Et viktig aspekt her er logistikk og forsyningskjeder, som er en kritisk suksessfaktor i den sirkulære økonomien. En forsyningskjede viser til hvilke forsyninger av råvarer og materialer som skal til for å levere produkter og tjenester til et marked, og verdikjeden beskriver hvordan aktivitetene struktureres for å skape mest mulig verdi i forsyningskjeden. I en sirkulær økonomi trenger vi effektiv vareflyt i hele livssyklusen.

Sirkulær økonomi krever nye løsninger som inkluderer hva som skal gjøres (aktiviteter), hvem som skal gjøre det (aktører), med hvilke midler (ressurser) og hvordan arbeidet skal koordineres (gjennom nye former for samarbeid). I kursserien arbeider vi derfor mye med utvikling av sirkulære flytmodeller tilpasset ulike sirkulære forretningsmodeller.

Handling krever kompetanse

Overgang til sirkulære løsninger er ikke lenger et valg for bygg-, anlegg – og eiendomsnæringen. Myndighetene, både nasjonale og internasjonale, krever mer sirkularitet av bygningsmaterialer da dette er den store driveren av klimagassutslipp og uttak av naturressurser. En rekke nye reguleringer blir nå innført hvor det å ivareta ressurser er et hovedformål. Bruk og kast blir i større grad forbudt, og det kommer konkrete krav til måloppnåelse og nye ordninger. Med andre ord, vi kan ikke sitte på gjerdet lenger og snakke om sirkulærøkonomi – vi må sette i gang å gjøre det.

Men, da må vi først lære det! Det betyr at vi må forstå hvordan nye rammebetingelser påvirker forretning og lønnsomhet, hva det vil si å etablere nye forretningsmodeller, og ikke minst, vi må øve på å tenke innovativt. Et slikt skifte kommer ikke av seg selv. Det er derfor viktig at myndighetene støtter opp om kompetanseutvikling, som de gjør for vår kursserie, samtidig som arbeidsgivere gir arbeidstakere tid til å lære. Vi forskere må utvikle ny kunnskap, noe vi gjør ved å være med i prosjekter som SFI earthResque.

Dere kjære studenter, må gå opp til eksamen, først hos oss på BI og dernest i den nye sirkulære hverdagen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.