Innlegg: Når erfaring blir data – og data blir verdi

Bygg- og anleggsnæringen går inn i en ny økonomisk virkelighet. Renteøkninger, dyre materialer, pressede marginer og knapp tilgang på arbeidskraft setter prosjektene under større press enn på lenge. Materialkostnadene har økt med rundt 30 % siden 2020, ifølge SSB, og lønnskostnadene stiger raskere enn i de fleste andre bransjer. Feil, forsinkelser og etterarbeid har blitt merkbart dyrere – og samtidig mindre akseptable. Hver beslutning må tas med større presisjon. Det vil tvinge frem et skifte i hvordan bransjen jobber og er.

De fleste entreprenører har allerede digitalisert driften. Tegninger, sjekklister og fremdriftsplaner ligger i skyen. Men de fleste dataene forblir passive. De dokumenterer det som skjer, uten å hjelpe oss å forstå hvorfor det skjer. Verdien ligger ikke i mengden informasjon, men i evnen til å trekke læring ut av den.

Fra dokumentasjon til forståelse

Byggebransjens digitalisering startet for rundt tjue år siden – det vi kan kalle fase 1.0. Den handlet om å flytte dokumentasjon fra papir til skjerm. Deretter kom fase 2.0, med BIM-modeller, sensorer og digitale tvillinger. Vi fikk bedre oversikt, men fortsatt lite læring. Data ble samlet, men sjelden brukt systematisk.

Nå begynner fase 3.0, der digitalisering ikke lenger handler om systemer, men om forståelse. Kunstig intelligens gjør det mulig å analysere store mengder historiske data – fra byggeplass, leverandørkjede og drift – og finne mønstre ingen prosjektleder rekker å se i tide. Teknologien kan ikke erstatte menneskelig erfaring, men den kan forsterke den.

Erfaringen som forsvinner

Byggebransjen er rik på erfaring. Den finnes i hodene til formenn, prosjektledere og maskinførere som vet hvordan prosjekter faktisk lykkes. Men kunnskapen er sjelden strukturert. Den forsvinner når folk bytter jobb eller går av med pensjon, og må læres på nytt i hvert prosjekt. Resultatet er et stort strekk i laget – både i erfaring og kvalitet. Næringen står samtidig foran et generasjonsskifte – over en fjerdedel av dagens fagarbeidere nærmer seg pensjonsalder innen ti år.

Her ligger en av de største mulighetene for kunstig intelligens. Ved å fange opp historiske data og gjøre erfaringene søkbare, kan man bygge et kollektivt minne som hever kvaliteten i hele verdikjeden. KI kan lese tusenvis av avvik, identifisere årsakene bak forsinkelser og forutsi hvor risikoen er størst før prosjektet starter. Den kan sammenligne anbudsdata og faktiske sluttkostnader, oppdage mønstre i innkjøp, og foreslå mer realistiske kalkyler. Den kan også hjelpe til å følge leverandørprestasjon over tid, og se hvordan små avvik akkumulerer store kostnader.

Tallene vi ikke snakker om

Byggefeil og reklamasjoner koster, ifølge Sintef og Bygg21, mellom 15 og 20 milliarder kroner årlig, omtrent 6–8 % av den samlede byggeverdien i Norge. Underrapporterte avvik, ineffektive arbeidsflyter og forsinkelser fordobler ofte de opprinnelige marginene. Mye av dette skyldes ikke manglende kompetanse – men manglende sammenheng mellom data og beslutninger.

Bransjen har allerede informasjonen som kunne redusert både feil og kostnader. Men uten felles struktur og kultur for å bruke dataene, blir de liggende ubrukt. Hver entreprenør, hvert prosjekt og hver kommune sitter på sine fragmenter av sannhet. De som klarer å sette dem sammen, vil få et fortrinn som er både teknologisk og økonomisk.

Den nye styringskompetansen

Det er dyrt å bruke data. Det krever investeringer i infrastruktur, datakvalitet og kompetanse. Men det er mye dyrere å ikke bruke dem. Kostnaden ved svak styring og lav læring overstiger langt prisen på digital modenhet. Internasjonale analyser viser at datadrevne entreprenører kan redusere byggekostnader med 10–15 % og planavvik med inntil 30 %.

De neste årene vil ikke handle om hvem som har flest systemer, men hvem som kan stille de riktige spørsmålene. Hva vil vi vite? Hva ønsker vi å lære av våre prosjekter? Hvilke beslutninger kan styrkes med erfaring som allerede finnes? Den som klarer å bygge denne bestillerkompetansen – evnen til å omsette innsikt i styring – vil stå sterkest i et marked med stadig mindre rom for feil.

Et nytt grunnfjell

Bygg- og anleggsnæringen er vant til å tenke i fysisk infrastruktur. Nå må den også bygge sin digitale. Erfaring må bli data, og data må bli felles verdi. Dette er ikke en teknologisk luksus, men et nytt lag i fundamentet for fremtidig verdiskaping.

Kunstig intelligens vil ikke revolusjonere alt på én gang, men den vil stille krav til tydeligere mål, bedre datakvalitet og større åpenhet mellom aktører. De som lykkes med det, vil ikke bare bygge raskere – men bygge klokere. Det er dyrt å bruke data, men det er mye dyrere å bygge uten dem.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.