Jan Ove Fredlund (t.v.) og Hans Martin Asheim.

Innlegg: MVA på omstridte krav - et steg i riktig retning, men fortsatt en vei å gå

Etter bestilling fra Stortinget, i forbindelse med behandling av revidert statsbudsjett, har Finansdepartementet nå sendt på høringforslag om endringer i bokføringsregelverket som delvis vil løse utfordringene knyttet til merverdiavgift ved omstridte krav.

Innlegg av:

Jan Ove Fredlund – Advokat/partner
Hans Martin Asheim - Advokat
KPMG Law Advokatfirma AS

Vi vil berømme Finansdepartementet for rask levering, men forslaget og ordlyden i bestillingen fra Stortinget, går dessverre ikke langt nok i forhold til å løse utfordringen med MVA ved bestridte krav.

Dagens regelverk for MVA ved omstridte krav
Etter dagens regler har entreprenøren plikt til å fakturere og beregne merverdiavgift i tråd med fremdriften i prosjektet. Denne avgiften betales fortløpende til staten. Utfordringen oppstår når det blir strid om betaling, ved at entreprenøren like fullt er ansvarlig for at merverdiavgiften betales inn til staten, uavhengig av om kunden vil betale eller ikke. I saker som gjelder byggebransjen kan det raskt være snakk om flere hundre millioner i merverdiavgift, og prosesser som tar flere år før de finner sin løsning.

Som vi tidligere har beskrevet i en tidligere artikkel er dette en konsekvens av dagens lovverk, og det vil være nødvendig med regelendringer for å komme rundt dette problemet.

Forslag til nytt regelverk
Roten til problemet er den grunnleggende plikten til å fakturere ved levering, uavhengig av om kunden vil betale eller ikke. Denne plikten ønsker imidlertid ikke departementet å vurdere. Departementet viser her til risiko for uønskede tilpasninger, avgrensningsproblematikk, kredittrisiko og muligheten for at endringer her kan anses som statsstøtte i strid med EFTA-regelverk.

Departementet velger i stedet å gjøre endringer i bokføringsforskriftens bestemmelser om faktureringstidspunkt i bygge- og anleggsvirksomhet. Etter dagens bestemmelse i § 8-1-2a skal det faktureres i samsvar med arbeidets fremdrift;

Salgsdokument skal utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift, senest innen en måned etter utløpet av den alminnelige oppgaveterminen, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-3-1.

Departementet foreslår en justering i dette (vår understreking),

Salgsdokument utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift, eller når arbeidet er fullført, senest innen en måned etter utløpet av den alminnelige oppgaveterminen, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-3-1.

Dersom det mottas en delbetaling som samsvarer med arbeidets fremdrift, skal salgsdokument utstedes senest innen en måned etter utløpet av den alminnelige oppgaveterminen da delbetalingen ble mottatt.

I praksis betyr dette at man går i retning av en complete contract modell for bygge- og anleggsprosjekter. Plikten til å fakturere er ikke endelig oppstått før fullføringstidspunktet, men dersom det er avtalt delbetalinger skal leverandøren kun utstede faktura for betalingen som faktisk er mottatt.

Dette medfører igjen at dersom det er strid om for eksempel tilleggsarbeider underveis i byggeperioden, trenger ikke leverandøren fakturere før betaling er avklart og faktisk mottatt.

Forslaget løser problemet med omstridte krav i byggeperioden, men det vil ikke medføre endringer i rettstilstanden for omstridte krav etter fullføring av prosjektet. Haken er at når prosjektet er fullført må leverandøren fortsatt fakturere det fulle vederlaget, inkludert krav som det fortsatt er strid om. Departementets forslag gir altså partene frihet til å løse tvister så lenge byggeperioden pågår, men så snart arbeidet er avsluttet er situasjonen som før; leverandøren må fakturere og betale merverdiavgift, uavhengig av om kravet er omtvistet eller ikke.

Departementets forslag er etter vårt syn et steg i riktig retning, i og med at det åpner for å bruke byggeperioden til å komme til enighet om omtvistede krav, uten at leverandøren skal være nødt til å dekke merverdiavgiften før det er oppnådd enighet. Samtidig er det på det rene at for de største tvistene knyttet til anleggsprosjekt vil det være krevende å komme til enighet innenfor rammen av anleggsperioden. Forslaget treffer derfor ikke de største sakene.

Det kan i den forbindelse eksempelvis vises til NCCs tvist med Samferdselsdepartementet, som nylig ble forlikt, mer enn tre år etter at arbeidet ble fullført. Dersom en lignende tvist skulle oppstå under det foreslåtte regelverket vil leverandøren kunne skyve noe på merverdiavgiftsberegningen, men ikke lenger enn til fullføringsdato. Etter denne datoen er situasjonen som i dag; leverandøren må finansiere merverdiavgiften frem til tvisten er løst.

Veien videre
Som nevnt innledningsvis er dette et godt initiativ fra Finansdepartementet, og antagelig den beste løsningen som er tilgjengelig på kort varsel. Samtidig vil vi gjerne oppfordre departementet til å utfordre de rammer som er satt. Departementet har blant annet vist til avgrensningsproblematikk og til risikoen for uønskede tilpasninger som årsak til at man ikke ønsker å åpne for å utsette fakturering utover sluttdato.

Vi forstår departementets syn her, og er enig i at en generell adgang til å utsetter rapportering av "omstridte" krav vil være betenkelig. Samtidig fanger ikke det nye forslaget opp de største sakene, som også er de sakene hvor likviditetsbelastningen treffer hardest. Etter vårt syn bør det vurderes å åpne for utsatt rapportering av MVA for saker over et fastsatt minstebeløp, hvor det og er tatt ut stevning eller tilsvarende.

Selv om dette etter departementets vurdering antagelig må legges frem for ESA, er dette etter vårt syn en kamp det er verdt å ta. Det skal bli spennende å følge saken videre.