Innlegg: Kråkene bør bli krisens store tapere

En krise er også en mulighet. Utover de akutte krisemidlene til å betale regningen i dag, bør det offentlige bruke krisen til å investere stort i å bytte norske husholdningers vinduer. I Norge trenger en halv million boliger bygget mellom 1945 og 1980 oppgradering.

Årtier med lav strømpris har gjort Norge til en strømsløsenasjon, det ser vi på vinduskvaliteten. Vinduer står for opp til 40 prosent av varmetapet i bygninger, men vi har hatt liten grunn til å skifte dem ut ved lav strømprisen. Strømsparepotensialet ved å skifte ut eller restaurere vinduer i gamle bygg er vanvittig stort. Men det eksisterer ikke offentlige støtteordninger, og det er dessverre lav kompetanse om hvilke egenskaper et vindu bør ha for å få best mulig effekt

En gjennomsnittlig enebolig har ca. 20 kvadratmeter vindu – fordelt på 15 til 20 vinduer. Koster det 10 000 kroner for et nytt vindu inkludert montering, kan utskiftning av alle vinduer komme opp mot 200 000 kroner. Prisforskjellen mellom ordinære vinduer med to lag og de svært varmeisolerende trelags vinduene ligger vanligvis på 1000-1500 kroner per vindu.

Energibesparelsen vil variere fra bolig til bolig og fra sted til sted basert på utetemperaturen. Skifter du et vindu produsert på 70-80-tallet med et trelagsvindu produsert i dag reduseres varmetapet gjennom vinduet med ca. 70 prosent. Med en strømpris på 2 kroner per kWh sparer du 8000 kroner i året med bolig i Viken, eller hele 10 000 kroner i Troms og Finnmark.

I Danmark har vindusbransjen og myndighetene gått sammen om å utvikle verdens strengeste energikrav til vinduer, med en tilhørende støtteordning som betyr en storstilt utskiftning av gamle vinduer. Den danske vindusbransjen har forpliktet seg til å forbedre vinduenes energimessige yteevne med 75 prosent på 10 år, som svarer til energiklasse A. Myndighetene på sin side bidrar med 25-30 prosent tilskudd til utskiftning av vinduer basert på markedspris.

Også Bærum kommune har innført en støtteordning for å bytte vinduer. I Bærum støttes inntil 20 prosent av kostnadene, eller 1000 per vindu. Det er helt supert, og det er bare for de nasjonale politikerne å hente inspirasjon fra bæringene. Nå trenger vi en langt bedre offentlig tilskuddsordning som favner hele i Norge, med en god sosial profil. Vindusprodusentene som er organisert i min bransjeforening er i kontakt med mange mulige kunder som virkelig har lyst til å bytte vinduer, men som ikke har råd til å ta hele huset på en gang, slik ENOVA krever.

Nødløsning og krisepakke løser ikke problemet når alt tyder på at høye strømpriser har kommet for å bli. Det holder ikke bare å pisse i buksa for å holde varmen én vinter. Krisen bør også brukes til å legge om støtteordningene for å få oss til å bli en vindusbyttende strømsparenasjon.