Kristin Flåttenkommunedirektør i Sandefjord. Foto: Sandefjord kommune
Innlegg: Kommunene betaler når staten ikke velger retning
Stortinget har bedt regjeringen videreføre planleggingen av dobbeltsporet mellom Stokke, Torp og Sandefjord i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036. Likevel er den varslede oppstarten av reguleringsplanarbeidet uteblitt, og regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder ikke midler til videre planlegging. Samtidig nærmer fristen for båndleggingen av arealene seg. Staten må derfor avklare om prosjektet skal videreføres eller ikke. Kommunen, grunneierne og innbyggerne kan ikke bli stående med kostnadene ved fortsatt uvisshet.
PublisertSist oppdatert
Artikkelforfatteren
Kristin Flåtten er kommunedirektør i Sandefjord
Som kommunedirektør ser jeg hvordan usikkerheten rundt jernbanen gjør det vanskeligere å utvikle kommunen. Stortinget har bedt om videre planlegging, men pengene og framdriften har uteblitt. Likevel har kommunen, grunneierne og innbyggerne måttet forholde seg til planene i flere år. Nå trenger vi en tydelig beskjed fra staten om hva som faktisk skal skje.
Planer virker før første spadetak
Annonse
Store samferdselsprosjekter tar tid, og prioriteringer kan endres. Et vedtak i Nasjonal transportplan er heller ingen garanti for finansiering eller byggestart. Staten må likevel erkjenne at planene begynner å virke lenge før første spadetak tas og anleggsmaskinene rulles inn.
Når en framtidig jernbanekorridor blir lagt inn i kommunale planer, påvirker den hva mennesker kan gjøre med eiendommene sine, hvor næringslivet kan investere og hvordan kommuner kan planlegge boliger, transport, næring og offentlige tjenester. Kommunen blir bedt om å ta nasjonale ambisjoner inn i lokal arealplanlegging. Da må også staten ta ansvar for de konsekvensene det får når framdriften stopper opp.
Sandefjord kommune vedtok enstemmig i 2019 kommunedelplanen for dobbeltspor mellom Stokke, Torp og Sandefjord. Siden da har store arealer vært berørt og båndlagt som følge av planene om en framtidig jernbane.
Vedtak uten retning
I 2024 ba Stortinget regjeringen om å starte opp prosjektet i den første seksårsperioden av Nasjonal transportplan 2025–2036. I november 2025 opplyste samferdselsminister Jon-Ivar Nygård at Bane NOR og Sandefjord kommune forberedte formell planoppstart, med sikte på offentlig høring av planprogrammet i første halvår 2026. Verken planoppstarten eller høringen ble gjennomført.
I juni 2026 viste samferdselsministeren til at den samlede jernbaneporteføljen måtte gjennomgås og tilpasses framtidige budsjettrammer. Samtidig ble det varslet en redegjørelse for jernbaneplanleggingen i budsjettforslaget for 2027.
Budsjettforslaget foreligger nå uten midler eller en konkret plan for å videreføre reguleringsplanarbeidet for Stokke–Torp–Sandefjord. Dermed uteblir ikke bare framdriften; kommunen og de berørte blir samtidig stående med konsekvensene av planene uten å vite når staten vil følge dem opp.
Usikkerheten har en reell kostnad
Båndleggingen gjør det vanskeligere for grunneiere å bygge, utvikle, investere eller selge, og den skaper usikkerhet for næringslivet. Kommunen må samtidig planlegge helhetlig, langsiktig og bærekraftig med forbehold om en jernbane som kanskje skal bygges, men uten avklart framdrift. Denne usikkerheten har en reell lokal kostnad.
Blant de folkevalgte i Sandefjord, nabokommunene og fylket har det over tid vært et ønske om å få en avklaring. Det er krevende å ta gode politiske beslutninger når så mye fortsatt er uavklart, og når man ikke vet hvilke planer fra staten man faktisk skal forholde seg til.
Sandefjord kommune har siden 2019 planlagt by- og sentrumsutviklingen ut fra at jernbanen og stasjonen skal flyttes. Kommunen kan fortsatt planlegge og utvikle, men usikkerheten om jernbanen gjør flere av valgene vanskeligere. Hvor stasjonen skal ligge, betyr mye for både bolig- og næringsutvikling, skoler og transport. Så lenge vi ikke får en avklaring på framdriften i jernbaneutbyggingen, må vi ta høyde for flere ulike utfall i planleggingen. Det gjør arbeidet med den videre byutviklingen krevende.
I juni 2027 utløper båndleggingen. Da står kommunen overfor et dilemma. Dersom vi åpner for tiltak som senere kommer i konflikt med jernbanen, kan en framtidig utbygging bli vanskeligere eller dyrere. Dersom vi fortsetter å holde igjen, påfører vi grunneiere og lokalsamfunn nye år med begrensninger uten å kunne vise til en avklart framdrift.
Ta et valg
Vi i Sandefjord har gjort vår del. Vi har vedtatt planene, lagt dem til grunn for utviklingen av kommunen og innrettet oss etter statens ambisjoner. Nå er det regjeringens tur. Vi kan forholde oss til politiske prioriteringer, også når svaret er nei.
Det vi ikke kan forholde oss til, er at svaret aldri kommer. En avklaring før juni 2027 er helt nødvendig for Sandefjord og alle som er berørt.
Regjeringen må nå velge retning: Enten følge opp Stortingets vedtak med finansiering og en forpliktende framdriftsplan, eller si tydelig at prosjektet ikke skal videreføres nå.
Kommunene kan ikke holdes i uvisshet mens konsekvensene skyves over på grunneiere, næringsliv og lokalsamfunn.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.