Innlegg: Jernbanen – hvem har ansvar for passasjerene?

Det er vanskelig tider for jernbanesektoren for tiden. Både Follobanen og Bergensbanen sliter, blant flere. En typisk utfordring er at det er (for) mange aktører. For en som har fulgt organisering av jernbanen, og tilhørende juridiske kontrakter, tett i 25 år, er ikke dette overraskende.

Fra slutten av 1800-tallet til 1990-tallet var Norges Statsbaner (NSB) den eneste aktøren på jernbanen. Og hadde totalansvar for skinner, signal, tog og det meste annet. Fra 1990-tallet og fremover har oppsplitting og «konkurranse» mellom aktørene vært sentralt, først og fremt mellom flere mulige operatører, som eksempelvis Vy, SJ Norge, Go Ahead Nordic, CargoNett og Green Cargo.

Men operatørene er bare siste leddet i en lang kjede av virksomheter tilknyttet jernbanen. Ansvarlig for spor og signaler er Bane NOR, Norske Tog anskaffer togene, Mantena vedlikeholder togene, Spordrift og Baneservice vedlikeholder jernbanen, Entur er billettselskapet, Bane NOR Eiendom eier stasjonsområdene og Flytoget er et eget selskap.

Felles for alle disse er at de er eiet av staten. Hvor «konkurranse» må bety konkurranseutsetting, med tilhørende styringsutfordringer. Hva gjelder etatstyring er aktørene Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Jernbanedirektoratet og Statens Jernbanetilsyn. Vi har også vært en del av EUs jernbaneregler siden 1996.

Når så mange virksomheter i verdikjeden har forskjellige roller, oppstår de tradisjonelle grensesnittutfordringene. Det er veldig lett å skylde på andre, og ofte er det berettiget. Jernbanesektoren sliter også med vedlikeholdsetterslep, underfinansiering og manglende politisk oppmerksomhet over tid. Det er heller ikke friksjonsfritt at vi har en blanding av monopol på infrastrukturen og private markedsmekanismer for operatørene.

Sektoren har altså nok av utfordringer.

Det sentrale spørsmålet er likevel; hvem har egentlig ansvar for passasjerene og at behovet deres blir oppfylt? Spørsmålet er også reist i oppsummeringen i en rapport om organisering av jernbanesektoren skrevet i 2022 av Transportøkonomisk Institutt.

Det synes etter min vurdering å være behov for en grundig gjennomgang av organisering av jernbanen, initiert av politiske myndigheter. De forskjellige landene rundt oss har valgt ulike løsninger. Sett utenfra må det være viktig å begrense antall grensesnitt, slik at ansvaret kan samles på færre aktører.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.