Innlegg: Milliardene strømmer ut av utette bygg

Byggenæringen er i krise. Lavkonjunkturen har ført til permitteringer, stans i prosjekter og en voksende usikkerhet i en næring som er avgjørende for både boligforsyning, verdiskapingen og det grønne skiftet. 

Likevel velger regjeringen i revidert nasjonalbudsjett å bruke milliarder på å subsidiere strømforbruk – uten å stille ett eneste krav til energieffektivisering. 

Er det virkelig regjeringens ønske at vi skal gå enda en høst og vinter i møte, hvor vi fyrer for kråka - på statens regning?

Et omdømme i spill

Norge har de siste årene blitt møtt med internasjonal kritikk for å tjene på Europas strømkrise. Som storprodusent og eksportør av kraft, har vi høstet ekstraordinære inntekter mens husholdninger og næringsliv i Europa har slitt med skyhøye priser. 

Når vi nå velger å bruke disse inntektene på å subsidiere høyt forbruk i stedet for på tiltak for energisparing, er jeg redd vi forsterker inntrykket av et land som profiterer på krise, og samtidig stimulerer vi til overforbruk.

Men det finnes et alternativ. 

Vi kan bruke dette handlingsrommet til å gå i front. Ved å investere i energieffektivisering og oppgradering av bygg med altfor høyt strømforbruk, kan vi vise at det er mulig å kombinere sosial rettferdighet, grønn omstilling og økonomisk ansvarlighet. 

En langsiktig investering for å redusere strømforbruket vil også bidra til å gi alle en varig forutsigbarhet. Det gjør ikke en kortsiktig strømstøtte.

Byggene – vårt største energisluk

Bygningsmassen står for nesten halvparten av strømforbruket i Norge. Ifølge Forskningssenteret for nullutslippsområder (FME ZEN) kan vi spare hele 42 TWh innen 2050 – tilsvarende forbruket til 2,5 millioner husstander, ved å oppgradere eksisterende bygg. 

Dette handler om etterisolering, utskifting av vinduer, varmepumper, solceller og bedre ventilasjon.

Men i dag finnes det knapt politiske insentiver for å få dette til. Enova-ordningen er for byråkratisk og lite treffsikker. 

Det mangler støtteordninger, lavrentelån og momsfradrag som gjør det økonomisk forsvarlig og mulig å gjennomføre tiltakene, både for vanlige husholdninger og gårdeiere.

En kompetent næring klar til innsats – men uten oppdrag

Byggenæringen har både kapasitet og kompetanse til å gjennomføre dette løftet. Men så lenge insentivene til å få ned strømforbruket uteblir, står næringen uten oppdrag. 

Hver uke mister vi gode fagfolk og bedrifter. 

Når aktiviteten i næringen tar seg opp igjen, spesielt for å hente opp etterskuddet i boligproduksjon de siste årene, vil vi mangle både kapasitet og kompetanse. 

Det gir grobunn for useriøse aktører, forsinkelser – byggefeil og dårlig kvalitet.

Opposisjonen må ta ansvar

Regjeringen viderefører strømstøtten og innfører Norgespris – men uten å stille krav eller stimulere til energisparing i revidert budsjett. Det er uansvarlig. 

Nå må opposisjonen på Stortinget kreve:

• Effektive og treffsikre støtteordninger for energirehabilitering

• Lavrentelån for energitiltak

• Momsfritak for oppgraderinger som reduserer strømbruk.

• Informasjonskampanjer og opplæring av fagfolk

Dette er tiltak som både kutter utslipp, reduserer strømregningen og skaper arbeidsplasser. Det er god klimapolitikk, god sosialpolitikk og god næringspolitikk – alt på én gang.

Norge kan gå foran

Vi har muligheten til å vise verden at det går an å bruke krisemidler til å bygge noe varig. 

At vi ikke bare støtter forbruk, men investerer i fremtiden. Ikke som profitører, men som pionerer i klimaarbeidet.

Stortinget må gripe denne muligheten. For klimaet. For byggenæringen. For Norges omdømme.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.