Innlegg: Informasjonsplikt for miljødokumentasjon i byggesaker – et kinderegg!

Behov for erfaringsdata, statistikk og analyser om miljøpåvirkning i byggeprosjekter øker stadig både i offentlig og privat sektor.

Byggenæringen står for en betydelig andel av både klimagassutslipp, materialforbruk og avfallsmengder i Norge, men virkemiddelapparatet er i liten grad rigget for å utløse omstillingsresultater. Det er derfor ikke rart at stadig flere etterlyser bedre tilgang til og bruk av miljødata fra næringen:

● Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) ba denne uken Kommunal- og distriktministeren om å sørge for at klimagassregnskap i byggesaker samles inn slik at de kan inngå i kunnskapsgrunnlag for blant annet utforming av klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK).

● Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) gav før sommeren Multiconsult i oppdrag å undersøke nivået for avfallsproduksjon på byggeplasser. Prosjektet gikk i juni ut med en åpen etterspørsel etter sluttrapporter for avfall for å få tilgang til data.

● Stortinget vedtok i januar en innstilling til regjeringen om å effektivisere og digitalisere innrapportering av avfallsmengdene fra bygge- og anleggsbransjen.

I dag krever byggesaksforskriften i § 12-2 n at ansvarlig søker skal «påse at det blir utarbeidet klimagassregnskap» i henhold til TEK § 17-1. Det kreves derimot ikke atdokumentet blir oversendt til kommunen, med mindre det bes om det i forbindelse med tilsyn.

Det er heller ikke krav om innlevering av avfallsplan, rapport fra miljøkartlegging, eller eventuell rapport fra ombrukskartlegging. Byggesaksforskriften krever bare i § 5-5 h at dokumentasjonen «skal foreligge i tiltaket», det vil si være kjent for den ansvarlige og være tilgjengelig for myndighet ved tilsyn.

Den eneste miljødokumentasjonen som faktisk skal oversendes (og saksbehandles), er «sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfall» som vedlegg til søknad om ferdigattest jfr § 8-1, for tiltak der TEK § 9-6 og § 9-7 krever avfallsplan eller rapport fra miljøkartlegging.

Med andre ord: Dokumentasjonen finnes, men mangler et «hjem» for å kunne anvendes til noe mer. IT-infrastrukturen for å oversende og motta dokumentasjon i byggesaker er også på plass, og kan tilpasses til å ta i mot også miljødokumentasjon. DiBK fikk for eksempel i tildelingsbrevet for 2023 oppdrag om konkret tilrettelegging av digital og mer effektiv byggesaksbehandling, ved hjelp av deres digitale regelverksplattform Fellestjenester BYGG.

Miljøstiftelsen ZERO anbefaler derfor at regjeringen endrer byggesaksforskriften slik at det blir obligatorisk å oversende miljødokumentasjon, både ved søknad om tiltak jfr. § 5-4 og i oppdatert versjon ved søknad om ferdigattest jfr. § 8-1.

Samtidig må Kommunal og distriktsdepartementet gi DiBK oppdrag og midler til to ting. For det første å tilpasse Fellestjenester BYGG slik at det fremgår tydelig og brukervennlig hvilke dokumenter som er underlagt saksbehandling og hvilke dokumenter som kun skal oversendes uten å være underlagt saksbehandling. For det andre må departementet tilrettelegge for et datagrensesnitt (API) som gir sikker tilgang til uthenting av miljødokumentasjon og annen relevant metadata fra databasene i saksbehandlingssystemene til kommunene som mottar dokumentasjonen.

Samlet tilgang til miljødokumentasjon fra byggesaker vil kunne muliggjøre, effektivisere og forbedre en rekke oppgaver:

● Nasjonale og regionale statistikker og analyser om klimagassutslipp og avfall, til bruk blant annet i byggenæringens klimapartnerskap

● Utforming av nye krav i byggteknisk forskrift (TEK), fra grenseverdier for klimafotavtrykk tilkrav om bruk av sirkulære løsninger i markedet

● Et anskaffelsesregister med standardiserte minstekrav og beste praksis

● Datadeling med digitale materialbanker / markedsplattformer for brukte byggevarer

● Utvikling av standardiserte datamaler og AI-tjenester for miljødokumentasjon

● Leverandørutvikling innen ombruk av spesifikke byggevarer

● Tjenesteutvikling innen returordninger, kildesortering og materialgjenvinning

● Standardiseringsarbeid, særlig innen design for ombruk og dokumentasjon av ombruksvarer

● Utforming av nye utvidete produsentansvarsordninger for byggevarer

● Utvikling av utdannings- og kompetansehevingsprogrammer

● Nasjonal rapportering til EU i henhold til rammedirektivet om avfall og lignende.

ZEROS anbefaling er med andre ord både etterspurt og verdiskapende. Trekket er ditt, kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.