Innlegg: Håndtering av krav på prisstigning – klar tale fra næringsministeren?

En oppfordring om å vurdere plassering av risiko for prisutvikling før man inngår kontrakt burde være unødvendig, men er viktig og er blitt særlig aktualisert som følge av den bratte prisstigningen på en del innsatsfaktorer den seneste tiden. En oppfordring om økt bevissthet rundt dette ved inngåelse av kontrakter er derfor på sin plass. Mer usikker er vi på oppfordringen om å vurdere og endre allerede inngåtte kontrakter på bakgrunn av prisutvikling på råvarer, energi, transport etc.

Det er noe utfordrende å få tak på hva oppfordringen egentlig er og hva som er målsettingen med brevene. Oppfordringen gjelder endring av kontrakter. Dette utelukker de situasjoner der byggherren har plikt til å betale; det at byggherren/oppdragsgiver må utbetale for en risiko som har materialisert seg og som etter kontrakten påhviler byggherren/oppdragsgiver, innebærer ingen endring av kontrakten. Det er altså ikke en oppfordring til rettslig vurdering av hvem som eier risikoen for prisutviklingen i det konkrete tilfellet; det er en til oppfordring til endring av kontrakt, altså å vurdere utbetaling i de tilfeller der oppdragsgiver ikke er forpliktet til det.

Det er ikke tvilsomt at offentlige oppdragsgivere har anledning til å foreta endringer i inngåtte kontrakter, FOA § 28-1, men rommet for endring av inngåtte kontrakter innenfor regelverket om offentlige anskaffelser er svært begrenset og endring av pris og/eller risiko vil regelmessig være vesentlig endring og i hvert fall der endringen innebærer store beløp, FOA § 28-2. Oppfordringen kommer derfor raskt i konflikt med anskaffelsesregelverket. Oppfordringen er også i friksjon mot statens økonomireglement som fastsetter en plikt til å forvalte felleskapets midler til fellesskapets beste. Det vil videre komme på kant med tildelingsbrev/bevilgninger som i hvert fall på overordnet nivå oppstiller krav til forsvarlig bruk av midlene til de mål virksomheten skal oppfylle. Det er heller ikke å forvente at offentlige oppdragsgivere sitter med midler i sine budsjetter til å foreta slike utbetalinger. De vil dermed uansett normalt ikke ha budsjettmessig dekning til å etterkomme Regjeringens henstilling. Dersom brevet skulle tas på ordet burde det dermed fulgt med midler til å etterleve det. Det er på denne bakgrunn vanskelig å utlede av brevene hvordan Regjeringen mener at offentlige oppdragsgivere skal forholde seg til krav på dekning av merkostnader som følge av prisstigningen som har vært.

Det er klart at den prisutviklingen den siste tiden på trevarer, stål, energi, transport mm. er svært belastende på entreprenører og leverandører. Det er videre klart at det er krevende for disse å ta den merkostnaden prisstigningen innebærer og det er atter klart at det oppfattes som urimelig at de skal sitte med hele regningen for det. Det er imidlertid de offentlige oppdragsgivernes oppgave å kontrahere og følge opp kontrakter og selvsagt da også forholde seg til reguleringen i den enkelte kontrakt. Disse brevene skaper en forventning hos entreprenører og leverandører som ikke kan forventes innfridd innenfor rammene forvaltningen er gitt. Når heller ikke kriteriene for når det skal utbetales noe eller veiledning om hvordan og på hvilken bakgrunn en utbetaling skal utmåles, er det vanskelig å se at dette initiativet bidrar til noe mer enn eskalering av allerede tøffe diskusjoner om hvem som skal ta regningen for prisutviklingen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.