Innlegg: Det krever sin utbygger å bære ombruksfanen i byggebransjen

Hele sfæren rundt ombruk i byggebransjen er uoversiktlig og det samme er jussen på feltet. En utbygger som skal benytte brukte byggevarer må være kjent med et bredt spekter av regler for å være sikker på at den brukte byggevaren er lovlig å bruke og at byggevaren oppfyller de tekniske kravene som stilles til den konkrete bruken. Det finnes dessverre ingen generell lov om brukte byggevarer. Det finnes heller ikke noe regelverk som er innrettet for å etablere et sekundært marked for brukte byggevarer. Utbygger må derfor gjøre seg kjent med regelverket som gjelder for den konkrete byggevaren. Og nettopp dette gjør det juridiske landskapet uoversiktlig.

Her er fire juridiske poenger vi mener utbygger bør være kjent med ved bruk av brukte byggevarer:

1. Begrepsforvirring – hva er ombruk?
I jussens verden er begreper viktig. Aller først må vi være enig om hva vi snakker om når vi snakker om ombruk av byggevarer. I henhold til EUs avfallsrammedirektiv er ombruk og gjenbruk synonymer, og innebærer at man bruker (bygge)varen om igjen til det opprinnelige formål, uten at gjenstanden er kassert og blitt til avfall. Gjenbruk brukes riktignok i det daglige noe upresist om ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse, noe som gjerne bidrar til forvirring rundt begrepene. Hvorfor er begrepsbruken viktig?

Jo, det kan få betydning for hvilket regelsett som gjelder og dermed hvilke plikter virksomheten er omfattet av. Og det kan være viktig i offentlig anskaffelser for å synliggjøre miljøeffekten av egen virksomhet. I tillegg er skillet mellom begrepene sentralt ved rapporteringsforpliktelser.

2. Kjøp av brukte byggevarer har blitt enklere – men risikoen for utbygger har økt
En utbygger eller entreprenør må selv skaffe til veie den brukte byggevaren. Her er regler som springer ut av plan- og bygningsloven relevante, særlig kravet til omsetning av byggevarer i byggevareforskriften (DOK), med strengt dokumentasjonskrav som den som omsetter byggevaren plikter å oppfylle. Dokumentasjonskravet gjaldt opprinnelig også ved omsetning av brukte byggevarer.

Kravet til dokumentasjon ved omsetning av brukte byggevarer (som ikke er CE-merket) er imidlertid endret. Fra 1. juli 2022 trådte forskriftsendringen i DOK i kraft og denne har blitt omtalt som ett viktig bidrag til å gjøre ombruk enklere. Endringen innebærer at kravet til dokumentasjon ved omsetning av brukte byggevarer (som ikke er CE-merket) ikke gjelder for byggevarer som tas ut av et byggverk som det ikke er foretatt vesentlige endringer av, og som skal brukes på nytt i et annet byggverk.

Dette har skapt et helt nytt marked for omsetning av brukte byggevarer, og i motsetning til før kan man nå med langt mindre ansvar, omsette brukte byggevarer. Dette er utelukkende et steg i riktig retning, men samtidig innebærer det mer risiko og ansvar hos utbygger eller entreprenøren som kjøper den brukte byggevaren. Tekniske krav som fremgår i forskrift til tekniske krav i byggverk (TEK17) er like fullt gjeldene for utbygger, i dette regelverket trekkes grensen for et minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Det innebærer at utbygger eller entreprenør nå må teste, verifisere og anskaffe nødvendig dokumentasjon for den brukte byggevaren.

Med andre ord har utbygger fått flere forpliktelser og mer ansvar når de velger brukte byggevarer i sine prosjekter, mens selger av brukte byggevarer har fått mindre.

Som følge av usikkerhet knyttet til den brukte byggevarens egenskaper reises også en rekke kontraktsrettslige spørsmål om risiko og ansvar. I standardkontraktene er det ikke regulert hvem som bærer risikoen for at den brukte byggevaren ikke oppfyller nødvendige krav som følger av TEK17. Er det entreprenøren som gjerne kjøper byggevaren eller er det utbygger som spesifikt ber om en ombruksandel eller at visse byggevarer skal være brukte?

3. Regelverk om miljøgifter gjelder for det sekundere markedet for byggevarer
I tillegg til at den brukte byggevaren må oppfylle kravene i TEK17 må den også være lovlig i henhold til regelverket om miljøgifter. Det gjelder omfattende reguleringer av miljøgifter gjennom ulike forbud og restriksjoner som stort sett kommer fra EU-retten, og som dermed blir norsk rett på grunn av våre forpliktelser etter EØS-avtalen.

Fra lovgivers side er det ikke ønskelig å ombruke byggevarer med helse- og miljøskadelige stoffer ettersom man vil ha miljøgiftene ut av kretsløpet. For å vite hvilke regler og begrensninger som gjelder er det helt grunnleggende å sette seg inn i byggevarens egenskaper og innhold.

Her kan REACH-forordningen trekkes frem som eksempel på relevant regelverk, med restriksjoner knyttet til bruk av asbest, kreosot og arsenforbindelser i trevirke.

I tillegg nevnes produktforskriften som blant annet har forbud mot å omsette og bruke produkter med PCB og kvikksølv. Det er også forbudt å omsette trevirke og produkter behandlet med forbindelser av krom.

4. Avfallsregelverket er også relevant
I en del sammenhenger blir det reist spørsmål om hvordan avfallsregelverket kommer inn ved ombruk i byggebransjen. Når et bygg rives vil byggevarene normalt anses for «kassert» og varen regnes da rettslig sett for å være avfall etter forurensningsloven og EUs avfallsrammedirektiv. Da kommer reglene om avfallshåndtering til anvendelse. Etter forurensningsloven § 32 skal næringsavfall leveres til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgå gjenvinning, slik at det enten opphører å være avfall eller på annen måte kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt. Regelen er altså ikke til hinder for videre utnyttelse av byggevarer som regnes som avfall, men likevel bør utbygger ha kjennskap til dette regelverket ettersom det er bestemmelser her som setter kvalitetskrav til om avfall kan brukes til bestemte formål.

Veien videre
Det ideelle for fremtiden vil være å etablere et marked for sekundære byggevarer, som sikrer at en utbygger på en effektiv og lønnsom måte kan bruke brukte byggevarer i nybygg og ved rehabilitering av bygg.

Men der er vi ikke i dag. Samtidig har vi bare sett starten av en ombruks- og gjenbruksbølge i byggebransjen, og det haster med å etablere et mer effektivt marked for ombrukte byggevarer.

I mellomtiden må utbyggere forholde seg til ulike regelsett og krav – men det er mulig å orientere seg ved å være bevisst på jussen. Og et uoversiktlig bruktbyggevaremarked må ikke hindre bransjen i å fortsette å ta grønne valg.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.