Innlegg: De faktiske utslippene fra et byggeprosjekt kuttes ikke ved å endre beregningsperiode

Et regneeksempel illustrerer dette: 

For boligblokker er den foreslåtte grenseverdien 354 kg CO2-ekv./m². Av disse utgjør utslippene i byggefasen (A1-A5) hele 320 kg CO2-ekv./m². Velger man i stedet en beregningsperiode på 100 år, må man inkludere utskiftinger over dobbelt så lang tid. Dette øker den samlede grenseverdien fra 354 til 388 kg CO2e/m². 

Les også:

Innlegg: Levetid er ikke et sidepoeng i klimaberegningene

Om man legger til grunn 50 eller 100 års beregningsperiode påvirker altså kun hvor stort «påslag» for fremtidig vedlikehold som medregnes. Hvor lenge produktene faktisk varer i bygget er usikkert, og dette påslaget må regnes ut fra standard produktlevetider for å gi sammenliknbare beregninger. Utslippene som skjer i selve byggefasen, forblir uansett de samme. 

NBBL viser til at det er betydelige og systematiske forskjeller i levetid mellom ulike bygningstyper, blant annet mellom boligblokker og næringsbygg. Det er vi ikke uenige i. Men slik klimakravene i TEK er foreslått, skal hver bygningstype måles mot sin egen verdi – bolig sammenliknes hverken med næringsbygg eller andre bygningstyper. Derfor har det ingen betydning hvorvidt man legger til grunn en annen beregningsperiode for bolig enn andre bygningstyper. 

Dersom et TEK-krav skulle premiert lang levetid, måtte man åpne for at hvert enkelt prosjekt kunne angi en lengre levetid enn beregningsperioden. For å få til dette på en forsvarlig måte, måtte bransjen først enes om en felles norm for gjennomsnittlig forventet teknisk levetid, samt kriterier for hvordan en avvikende (lengre) levetid skal dokumenteres. Per i dag finnes det ikke godt nok omforent faglig belegg for å gjøre dette. 

Vi er helt enige med NBBL i at det er avgjørende at TEK-krav skal fungere som et godt styringsverktøy for bransjen. Det ligger vi an til å få nå. Med krav som bygger på omforent og standardisert beregningsmetodikk som snart kan tre i kraft, har vi større mulighet til både å nå klimamålene og samtidig styrke konkurransekraft i byggenæringen, på en teknologinøytral og kostnadseffektiv måte.