Norsk molbopolitikk

Pionerene utestenges fra retten til omsetning av såkalte grønne sertifikater, dersom Olje- og energidepartementets lovutkast blir vedtatt. Styrelederen i vindkraftkommunenes organisasjon, Iver Nordseth, sier til NTB at dette i så fall vil være molbopolitikk. Relativt nye energiverk som var pionerer i bransjen, vil falle utenfor. Han anmoder om like ordninger i Norge og Sverige. Erik Mølmen i rådgivningsselskapet GreenStream Network AS, bekrefter overfor NTB at energiverk bygd før 1. januar 2004 faller utenfor retten til omsetning av grønne sertifikater med det foreliggende lovutkastet. Derimot vil norske vind- bio- og småskala vannkraftverk bygd etter denne datoen omfattes av ordningen. Lukrativt I framtida må leverandørene tilby en viss andel såkalt grønn energi til sine kunder. Dette åpner for et marked med kjøp og salg av såkalte grønne sertifikater som vil være lukrativt. Men pionerene i for eksempel vind- og bioproduksjonen får ikke disse fordelene, dersom lovforslaget ikke endres. Mølmen mener lovforslaget bør justeres slik at norske energiverk får den samme ordningen som svenskene. Svenskene har inkludert all eksisterende vind-, bio- og småskala vannkraft i sin ordning for grønne sertifikater. Sverige og Norge utgjør sammen med de øvrige nordiske landene ett felles kraftmarked. Ved å lage ulike rammebetingelser for svensk og norsk fornybar energi, vil det bety at svenske produsenter forfordeles. Ulikt Mølmen peker også på mange merkelige utslag som en følge av det norske lovforslaget, dersom det skulle bli vedtatt. Papirmassefabrikken Sødra Cell Tofte på Hurumlandet er et annet eksempel. Her ligger Norges største biokraftverk. Med salg av grønne sertifikater, ville Sødra Cell Tofte kunne hente ut 50 millioner kroner i ekstra inntekter direkte på bunnlinja hvert år. Problemet er bare at energiverket faller utenfor ordningen, fordi det ble satt i drift før 1. januar 2004. Enda verre blir det når Sødra Cells svenske bioanlegg bygd før 2004 allerede er innenfor sertifikatordningen, fordi den svenske ordningen er gunstigere enn den norske ligger an til å bli. -360 industriarbeidsplasser er avhengige av den ekstrainntekten de får fra Norges største biokraftverk. Med ulike ordninger i Norge og Sverige, vil den svenske eieren naturligvis velge å styre sine investeringer til Sverige, sier Mølmen. 20 før - 48 etter I Norges største vindpark på Smøla ville kraften fra de 20 første møllene i utgangspunktet bli ekskludert fra ordningen, mens de 48 nye møllene vil gi grunnlag for ekstrainntekter til Statkraft som følge av salg av grønne sertifikater. Dette skjer likevel ikke, fordi Statkraft har inngått en avtale med et nederlandsk firma, og i Nederland er vindkraften på Smøla allerede omfattet av en ordning med grønne sertifikater. Smøla-ordfører og styreleder i Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK), Iver Nordseth (V), sier til NTB at dersom det norske lovforslaget blir vedtatt vil det være molbopolitikk. I sin ytterste konsekvens kan da norske vindmøller bygd før 1. januar 2004 bli revet tidligere enn nødvendig og erstattet med nye. Han setter sin lit til at grønne sertifikater også vil omfatte pionerene innenfor fornybar energi, og at Olje- og energidepartementet justerer lovteksten slik at Norge og Sverige får en lik ordning