Kostbar nedbemanning for Jernbaneverket
Jernbaneverket har brukt 160 millioner kroner på sluttpakker for ansatte. Nå leies flere av de tidligere ansatte tilbake igjen.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Bondevik-regjeringen ville privatisere og konkurranseutsette deler av Jernbaneverkets virksomhet, og fikk Stortingets støtte for å kutte antall ansatte med 1.000 personer. Nå har privatiseringen stoppet opp, og mange av de tidligere ansatte får både i pose og sekk, skriver VG. 207 ansatte fikk innvilget sluttpakke med til dels svært gunstige betingelser. Vi bruker rundt 160 millioner kroner på sluttpakkene. Alle fikk en måneds lønn for hvert år de hadde vært ansatt, med grense på to års etterlønn. I tillegg kunne man søke etablererstipend på opptil en årslønn for å starte egen bedrift, sier informasjonsdirektør Jan Erik Kregnes i Jernbaneverket. Nettopp dette har mange valgt å gjøre, og disse tjener i dag gode penger på å bli leid inn til arbeid for nettopp Jernbaneverket. Jeg vil ikke blande meg inn i politiske vurderinger, men ser ikke bort fra at vi kunne hatt mange flere millioner å bruke på jernbanen om vi hadde unngått denne prosessen, sier Kregnes. Tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm (V), i dag sjef for Oslotrikken, skjønner at noen kan føle seg lurt når det ikke ble noen faktisk konkurranseutsetting. Men det var Jernbaneverket som presset på for en endring, og de styrte også sluttpakkene, sier Skogsholm.