Få realfagstudenter i Norge

Funnene er publisert i rapporten Key Data on Education in Europe. Publikasjonen utarbeides annethvert år av Eurydice, EUs informasjonsnettverk for utdanning. Rapporten omfatterEU- EØS/EFTA-landene og kandidatlandene. Norge skiller seg ut med lite obligatorisk undervisning i annet fremmedspråk (kun 2 år i løpet av grunnskolen og allmennfaglig videregående skole). Dette er omtrent halvparten så mye som gjennomsnittet i Europa (3,8 år) og langt under Finland (6 år), Sverige (6-7 år) og Danmark (5 år). Rapporten viser at det i fire land, Luxembourg, Sverige, Latvia og Nederland ikke blir stilt krav til spesiell rektor/skolelederutdanning eller undervisningserfaring for rektorene. Undervisningserfaring er et minimumskrav i de andre landene på Kypros kreves det 16 års undervisningserfaring,- i Norge 3 år. I tillegg kreves i noen land administrativ erfaring og/eller særskilt skolelederutdanning. I Europa er det er flere elever på yrkesfaglig studieretning enn allmennfaglig. Denne tendensen gjelder også i Norge. I alle land unntatt Sverige er det store kjønnsforskjeller i valg av studieretning: Andelen jenter som velger allmennfag er 12% høyere enn hos guttene. Kjønnsforskjeller i europeiske land viser seg også ved at flere gutter enn jenter dropper ut av utdanningssystemet etter endt ungdomsskole. Rapporten forteller også at norsk grunnskole er i europatoppen når det gjelder integrering av elever med spesielle behov. Bare 0,5 % av norske grunnskoleelever går i spesialskoler, mot 3,7 % i Finland og 1,3 % i Sverige. I tillegg viser rapporten at relativt mange norske elever får spesialundervisning (5,6 % mot gjennomsnittet på 4 %), men mange flere finske (17,8 %) og islandske (15 %) og danske (11,9 %) elever får et slikt tilbud.