Les Byggeindustrien digitalt
«De som ser ei slåttemark i juni-juli vil sannsynligvis kalle det ei blomstereng», forklarer DN i rapporten som beskriver prosjektet. Den er nylig sendt på høring, men arbeidet med å gjennomføre planen er allerede startet.
Slåttemark - eller blomstereng - er et engstykke som har vært i hevd i minst hundre år gjennom regelmessig slått, uten gjødsling eller jordbearbeiding. Noen slåttemarker kan være fra jernalderen, og kan ha blitt brukt i mer enn 2.000 år.
Slåttemarker er en av Norges mest artsrike naturtyper, tidligere meget vanlig, men nå en av de naturtypene som er sterkest truet.
Utopisk driftsform
«Dette er lett å forstå når man tenker på at ljåslått av ugjødslet, mager eng i steinete og brattlendt terreng er en utopisk driftsform i dagens moderne landbruk», heter det i rapporten.
I Norge forsvant 90 prosent av slåttemarksarealet i løpet av 1900-tallet. I Europa gjenstår bare cirka 1 prosent av denne naturtypen, blir det opplyst.
Handlingsplanen tar sikte på å bevare i hvert fall noe av det som ennå finnes av slåttemarker. Dette skal skje gjennom avtaler med grunneiere, og skjøtselsplaner som sikrer fortsatt drift etter tradisjonelle metoder.
I første omgang skal det utpekes til sammen ti pilotområder i fire fylker, Telemark, Aust-Agder, Rogaland og Hordaland. Senere er det meningen å inngå avtaler om bevaring av slåttemarker i alle fylker.
Blomster og sommerfugler
Slåttemark blir beskrevet som en av våre mest artsrike naturtyper, med opptil 50 plantearter per kvadratmeter. Slåttemarker inneholder arter som ikke finnes andre steder, og flere truede arter er knyttet til denne naturtypen. Variasjonen i slåttemarksvegetasjonen er meget stor.
I tillegg blir det framhevet at cirka 60 prosent av våre dagsommerfugler er knyttet til åpen engvegetasjon, særlig de blomsterrike slåttemarkene. Verdien ligger også i at det her er tale om «levende kulturminner», «genbanker», og en naturtype som har «stor estetisk verdi».
Bioforsk har utarbeidet det faglige grunnlaget for handlingsplanen, og er i gang med å velge ut de slåttemarker som allerede i år skal omfattes av prosjektet.
Forsker Ellen Svalheim i Bioforsk opplyser til NTB at det i Telemark er tale om områder i Hjartdal og Svartdal, i Aust-Agder to områder i Bykle, i Rogaland slåttemarker i Hå, og i Hordaland områder i Voss og Vaksdal kommuner.
Første naturtype
DN opplyser at dette er den første handlingsplanen for en truet naturtype. Tidligere er det laget handlingsplaner for en rekke truede arter.
En oversikt over tidligere utgitte rapporter omfatter handlingsplan for fjellrev i 2003, handlingsplaner for damfrosk og elvemusling i 2006, handlingsplaner for stor salamander og åkerrikse i 2008, og handlingsplaner for hubro, dverggås og billearten elvesandjeger i 2009.