Les Byggeindustrien digitalt
Ask kan snart være på rødlista over utryddingstruede arter.
Askeskuddsoppen Chalara fraxinea er årsaken til askevisningen vi nå ser på Østlandet og Sørlandet.
- Soppen isoleres i hver prøve vi tar fra trær med typiske symptomer. Dette er nokså uvanlig; ifølge rapporter fra andre land kan det være vanskelig å isolere soppen. Det gikk faktisk mer enn ti år fra askevisningen ble oppdaget i Polen til soppen ble beskrevet. Nå har imidlertid både Bioforsk og Skog og landskap isolert soppen i Norge. Ved Norsk institutt for skog og landskap har vi isolert soppen fra alle prøvene vi hittil har analysert, prøver tatt både i planteskoler og i skogen, sier professor i skogpatologi, Halvor Solheim ved Skog og landskap.
Vidt utbredt
- Askeskuddsjuken ser ut til å være vidt utbredt i askeskog på Østlandet og Sørlandet. Vi har isolert soppen og registrert de typiske symptomene fra svenskegrensen opp til Hedemarken. Videre i Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Angrepene ser foreløpig ut til å stoppe i Lyngdal. Vi fant ingen tegn på askevisning på Jæren. Vi vil imidlertid fortsette å registrere videre nordover på Vestlandet for det kan ha blitt solgt sjuke askeplanter til Vestlandet og Trøndelag som har blitt plantet ut og muliggjort en videre lokal spredning. For å unngå videre spredning til områder som foreløpig ikke har sjukdommen må askeplanter ikke sendes fra infiserte områder til områder i Norge hvor sjukdommen ennå ikke er registrert, fremholder Solheim.
En stor katastrofe
Askeskuddsoppen er en av de største katastrofer som har rammet trær i Nord-Europa. Om vi sammenligner med almesjukesopp så er nok almesjukesoppen mer aggressiv i det enkelte treet som blir angrepet for angrepne trær dør gjerne første eller andre året etter smitte. Men spredningsevnen til almesjukesoppen er under norske forhold mye dårligere enn for askeskuddsoppen. Almesjukesoppen spres med almesplintboreren som er nokså klumpet og gjerne ikke flyr lenger enn noen hundre meter. Askeskuddsoppens biologi og spredningsevne kjenner en foreløpig ikke til. Her trengs det mye forskning.
- Når soppen nå finnes over store deler av Østlandet og Sørlandet omtrent samtidig så må spredningsevnen være stor. Vi kan ikke se bort i fra at det har vært angrep også tidligere år, men da i et mer beskjedent omfang. Årets askevisning skyldes angrep av soppen i fjor, og at den i trærnes veksthvile har utviklet seg og påført trærne skade, fortsetter Solheim.
Ask på rødlista
I Polen, Lithauen og Latvia har askeskuddsoppen gjort enorme skader. For skogbruket i disse landene kan det se ut som om ask ikke har en framtid. Hvis utviklingen fortsetter kan er risikere at vanlig ask om noen år blir ført opp på rødlista i Polen. Hva som vil skje i Norge er usikkert, men det er grunn til bekymring for bruken av ask som skogstre også her.