Lønnsomme uteområder

Landskapsarkitekt Hanne Pollen er utdannet fra Norges Landbrukshøyskole på Ås, linjen for landskapsforming. Hun begynte i Arkitektgruppen CUBUS i 2001 og ble partner i 2003. Noen av de viktigste prosjektene hun har arbeidet med i Bergen er Vågsallmenningen, Olav Kyrres gate, Nordnes Strøkspark og søndre del av Strangehagen på Nordnes. Hun har også arbeidet med 1000 års stedet i Vardø og Domkirkekvartalet og Solparken/Rådhusparken i Bodø.

- Hvilke arbeidsfelt dekker begrepet landskapsarkitektur?
- Det er stor bredde i fagområdet. Det dekker alle arealer utendørs, både utforming av nye områder, rehabilitering av eksisterende uteområder og bevaring/vern/skjøtsel av kultur- og naturlandskap. Typiske arbeidsfelt er opprusting av byrom (plasser og gater), rehabilitering av eksisterende boligmiljø (som uteområder/gårdsrom i borettslag), etablering av nye uteområder i nye boligområder eller uteområder i tilknytning til næringsbygg eller offentlige institusjoner (sykehus, skolegårder, barnehager), kirkegårder og små og store veganlegg. Andre viktige felt er planer ved store inngrep i landskapet, som ved utbygging av industri og vannkraft, samt små og store private hager.

- Er det viktig for landskapsarkitekten å komme tidlig inn i planprosessen?
- Ja, definitivt. Det er viktig å ta med utendørsarealene og situasjonen bygget eller veien skal inngå i ved ethvert nytt byggeprosjekt. Dette gjelder både i stor og liten målestokk. Ved at landskapet tas hensyn til tidlig i prosessen kan de potensialene som finnes på tomta utnyttes på best mulig måte. Riktig plassering av bygninger og veganlegg i landskapet er en vesentlig suksessfaktor for et prosjekt. Det handler om stedstilpasning.

- Hvordan?
- Landskapsarkitekten er skolert til å lese terrenget og vil kunne gi verdifulle råd om på hvilken høyde i terrenget bygget skal ligge på eller i hvilken trasé veien bør anlegges. På den måten kan man unngå unødvendig sprengning og å bevare verdifulle landskapstrekk og vegetasjon. Ved at landskapsarkitekten kommer inn tidlig kan man ofte benytte de ressursene som finnes på stedet som kvaliteter heller enn å pynte på stedet i etterkant med nyetablering av trær, busker osv. Ved at bygg og landskap planlegges som en helhet vil man kunne oppnå god sammenheng mellom ute og inne og man vil kunne oppnå tilgjengelighet for alle på en naturlig måte. Rett bruk av landskapsarkitekt kan være kostnadsbesparende for byggherren!

- Er det viktig for byggherren å tenke mål med uteområdene?
- Ja, absolutt! Et uteområde kan være så mangt, og hvis man ikke setter seg noen mål fra starten kan man risikere å ødelegge mulighetene og kvalitetene på stedet. Skal uteområdene innby til opphold, lek e.l.? Da er det viktig å ta hensyn til solforhold, vegetasjon, gode flater, utfordrende terreng osv. Skal området være tilgjengelig for rullestolsbrukere? Da er det viktig å tenke fallforhold på vei og trinnfrie inngangspartier. Det er en rekke hensyn å ta ut ifra hvem som skal benytte området og hva det skal brukes til, og mye er vanskelig å mekke til i etterkant uten at det blir dårlige løsninger av det.

- Er byggherrer generelt klar over hvilke muligheter uteområdene kan gi?
- Jeg tror dessverre at de ofte ikke er det. Tror en del byggherrer ser byggeprosjektet kun som bygg, isolert fra de nære omgivelsene. De ser ikke at for eksempel et boligmiljø er mer enn selve huset og leiligheten, men faktisk hele området med hus og uterom. Flere erfarer imidlertid at investering i gode uteoppholdsplasser gir økt lønnsomhet til boligprosjektet. Boliger med tilgang på tiltalende og grønne områder gir et betydelig bedre bomiljø, og er som regel lettere omsettelige enn de som kun er omgitt av harde flater. Leieprisen for kontorlokaler kan økes hvis kontoret har utsikt eller tilgang til vakre uterom.

- Er byggherrer flinke nok til å bruke landskapsarkitekter?
- Nei, jeg har inntrykk av at de ofte ikke er det. For å få igjennom prosjekter av en viss størrelse må man i mange tilfeller ha med landskapsarkitekt, men jeg har inntrykk av at vi ofte blir brukt som grønt alibi for å få prosjektet gjennom hos myndighetene uten at landskapsarkitektens intensjoner blir fulgt. Og mange trekker dessverre landskapsarkitekten inn i prosjektet sent i prosessen. Kanskje de ikke helt vet hva en landskapsarkitekt kan bidra med? Jeg tror en del byggherrer ser på landskapsarkitekten kun som et fordyrende ledd - en som kommer i siste fase av byggperioden og strør om seg med granitt og blomstrende busker. Dessverre blir landskapet og uterommene ofte en salderingspost. Det er viktig med landskapsarkitektfaglig kompetanse fra starten av prosjektet, og derfor kan det være en fordel med kontorer som Arkitektgruppen CUBUS, som har en blandet sammensetning av bygnings- og landskapsarkitekter, og som har som overordnet mål å samarbeide tett om bygg og landskap som en helhet.

- Hvordan arbeide når man skal planlegge et uteområde?
- Det er meget viktig med tett samarbeid med oppdragsgiver, framtidige brukere og planlegger. Arbeidet bør legges opp som en prosess med flere faser:
* kartlegging av framtidig bruk av stedet (viktig med god dialog med byggherre og brukergrupper)
* kartlegging/registrering av kvaliteter på tomten (solforhold, vegetasjon, topografi, potensielle ganglinjer osv)
* skisseprosess
* utarbeiding av ferdig prosjekt
* oppfølging i byggeperioden

Det varierer hvor langt i prosessen man går, det vil si om det skal være et skisse-/ for- eller detaljprosjekt. I de fleste tilfeller er det fordelaktig at landskapsarkitekten får bidra i oppfølgingen og byggingen av prosjektet fordi det ofte foregår en del justeringer og tilpasninger i utførelsen som kan være av vesentlig betydning for opplevelsen av det ferdige anlegget.

- Er det viktig å ta vare på naturtomter?
- Ja, både for å sikre et godt biologisk mangfold og av klimahensyn. Naturtomter fungerer ofte som buffere i boligområder og i byer. De bremser vind og nedbør og gir rom og luft til et ellers tett bebygget område. De har også betydning som utfordrende lekeområder og nærrekreasjonsområder.

- Hva er viktig når man planlegger hager?
- I tillegg til å tenke estetikk er det viktig å finne ut av brukernes behov, og for eksempel legge tilrette for gode sitteplasser, lek, parkering for både bil og sykkel og avfallshåndtering. På samme måte som bygningsarkitekten tenker romlige løsninger innendørs må landskapsarkitekten tenke rom ute. Det er også veldig viktig å kartlegge framtidig vedlikeholdsnivå slik at man ikke planlegger noe som ikke kan følges opp og som forfaller etter få år. Det er viktig å være klar over tidsaspektet - et hageanlegg med vegetasjon er noe som utvikler seg over tid. Treet skal vokse seg stort og plantene forteller om skiftende årstider, med blomstring, bladfall osv. Jeg synes også at det er viktig å ha med seg gjenbrukstankegangen når man planlegger nytt. Finnes det noe på tomten som er verdt å ta vare på og benytte i det nye anlegget?

- Hva er viktig når man planlegger plasser og uteområder ved offentlige bygg?
- Det er viktig å tenke tilgjengelighet for alle og tilføre kvaliteter som kommer offentligheten tilgode i form av gode oppholdsplasser, møteplasser for planlagte og tilfeldige møter. Også her er det viktig å tenke på vedlikeholdsaspektet.

- Hva er viktig når man planlegger uteområder ved veganlegg?
- Det første er å tenke på plasseringen av vegtraséen i landskapet både ut fra terrengtilpasning og opplevelse fra vegen. Veiens størrelse gir mange ulike typer utfordringer. Det er viktig å tenke stedtilpasning og opplevelser fra veien og av veien fra landskapet. Mange tenker at landskapsarkitektens rolle i vegplanleggingen går på å dandere rosebed i rundkjøringene eller tilplante skråningene med rododendronbusker. Dette er langt fra sannheten. Landskapsarkitektens viktigste oppgaver i vegplanleggingen er å bidra til de store linjer, som kurvatur, terrengtilpasning og at veien glir godt inn i landskapet. Andre aspekt er bilistenes reiseopplevelser, rasteplasser, materialbruk og utforming av elementer som tunnelutløp, murer og broer og tilplanting av skråninger.

- Hvordan få hager og uteområder som krever enkelt stell?
- ved å velge riktige, holdbare materialer som er lite vedlikeholdskrevende. Naturstein er for eksempel stort sett mer holdbar over tid enn betongprodukter. Og ved å velge rett type vegetasjon. Man kan for eksempel benytte en vegetasjonstype som dekker marken, for å unngå eller begrense ugressvekst og velge vegetasjonstyper som krever lite stell. Når man anlegger bed og tregrupper kan man bygge opp disse ut i fra et sjiktprinsipp, med flere vegetasjonssjikt for å unngå at jorda står bar og må tildekkes med bark eller lignende for å unngå ugress. Store gressarealer er svært vedlikeholdsintensive, fordi de gjerne må klippes, kalkes osv, mens lave bunndekkende stauder og busker kan på sikt gi nærmest vedlikeholdsfrie arealer. Man kan også anlegge faste dekker eller bevare naturtomt på større deler av anlegget for å minske vedlikeholdsnivået.

- Har klimaendringer gitt nye utfordringer for landskapsarkitekter?
- Det har kanskje ikke gitt så mange helt nye utfordringer, men bør føre til en økt fokus på klima og miljø. Man må i framtiden tenke planlegging ut i fra byøkologi og byøkologiske løsninger (land som Tyskland og Sveits er langt fremme her) og å ta vare på vassdrag og vegetasjonsbelter. Spesielt må man tenke seg nøye om ved håndtering av overvannet. For å få til fremtidsrettede løsninger er man i større grad nødt til å tenke lokal overvannshåndtering, det vil si at man ikke sender overvannet rett ned i lukket rørsystem, som ofte er overbelastet i utgangspunktet. Lokal overvannshåndtering betyr at man satser på tiltak som forsinker avrenningen, for eksempel ved hjelp av fordrøyningsbassenger, åpne renner, tilplanting (trær og permeable dekker), drenerende dekker osv - unngå å anlegge kun harde overflater og å kappe ned unødvendig mange trær. Andre faktorer for å avlaste overvannssystemene er begrønning av takflater, gjenåpning av bekker i byene og bevaring av grønne lunger. Vegetasjon påvirker luftkvaliteten, vindforholdene og temperaturen. Det er en utfordring å benytte vannet til noe positivt i anleggene uten at det blir for vedlikeholdskrevende.

- Hvordan best beskytte tomten i byggeperioden?
- Det finnes en rekke metoder for å beskytte eksisterende kvaliteter på en byggetomt, og det er ekstremt viktig at man har en klar strategi før anleggstart! En byggeplass er jo gjerne et relativt kaotisk område, med mange parter involvert, derfor er tydelige beskjeder så viktige. Man må registrere og avmerke viktig vegetasjon/terreng som skal bevares og å beskytte dette på en forsvarlig måte. Man må benytte rette typer beskyttelsesmatter, gjerder osv samt å sette av nok plass til det som skal bevares. For å unngå at tomta raseres unødvendig bør man ha en plan for felles traséer for elektrokabler og vannrør, og å avmerke dette tydelig på kart, med klare grenser for inngrepet. På spesielt sårbare tomter/områder kan det være nødvendig å kreve at anlegget utføres med små anleggsmaskiner slik at inngrepene blir mindre. Det er viktig å gi en beskrivelse av målsettinger til de utførende, og å forsøke å etablere en felles forståelse av at dette er viktig for prosjektet og noe man ønsker å bestrebe seg på. Men dessverre er det også nødvendig at byggherren setter opp bøter ved hugging/rasering av trær og vegetasjon som man ønsker bevart for at de utførende skal forstå alvoret.

- Et siste råd til byggherrer?
- Tenk bygg og landskap som en helhet! Og trekk landskapsarkitekten tidlig inn i prosjektet, slik at de kan bidra til å forme helheten i prosjektet.