Trenger vi et Gruve-Statoil?

Særlig er det Kina som har ledet an, men også forbruket i India øker betydelig. Dette har gjort at prisene har på de fleste metaller og mineraler har mangedoblet seg. Mange mener at siden India og Brasil er på full fart opp vil dette medføre langvarige høye priser.

I Norge er det økt fokus på leting etter nye ressurser. NGU har fått bevilget 100 mill. til dette formålet. Selv om dette beløpet er betydelig, så er dette langt lavere enn det som brukes i Sverige og Finland. Særlig interessant er Nordområdene og det antas at det ligger verdier for minst 1.500 milliarder NOK i grunnen. Fokuset på ny gruveindustri ligger i Nord-Norge. Etter at staten la ned Sydvaranger har nye eiere startet opp virksomheten igjen. Nussir As regner oppstart på kobberforekomsten i Kvalsund i løpet av de nærmeste årene. I nærheten av den nedlagte gull- og kobbergruven i Biddjovagge letes det nå og også her kan det bli ny oppstart i løpet av noen år. I tillegg letes det etter jernmalm en rekke steder, kobber, gull, nikkel, grafitt, diamanter fra kimberlitter m.m. Det er ikke til å stikke under en stol at det er få bransjer som har større evne til å tiltrekke seg sjarlataner og kortsiktige aktører som jakter profitt enn nettopp gruveindustrien. Det er derfor viktig at rettighetene til disse mineralene kanaliseres til seriøse aktører.

Næringsdepartementet skal legge frem en ny strategi for næringen i løpet av våren 2012. I den senere tid har Nordområdeutvalget og bl.a. LO-leder Roar Flåthen pratet varmt om å gjøre Store Norske om til et “Gruve-Statoil”. Dette er etter min mening helt feil. Store Norske har sin styrke i kullgruvedrift. Den gruvedriften som skal skje for øvrig i Nordområdene er fjernt fra Store Norskes kompetanse, like fjernt som tunnelbygging er fra brubygging. De fleste vet hvor vanskelig det er å sette en tunnelarbeider til å bygge bro og motsatt. Vi snakker m.a.o. om et helt annet fagfelt. Denne kompetansen innehar ikke Store Norske, men det har imidlertid de eksisterende gruvebedriftene i Nord-Norge. Det har vært lite utdanning av personell til gruveindustrien de siste 20 – 30 årene. Dersom Store Norske skal tilegne seg denne kunnskapen må de støvsuge kompetansen i de bedriftene som har brukt mange år på bygge opp denne. Det trenges for øvrig markedskunnskaper og markedsadgang for mineralene. Gruvebransjen er spesiell og det tar svært lang tid for å få dette på plass. Også her må dette hentes hos gruvebedriftene som allerede er i gang i den nordlige landsdelen. Det er helt meningsløst å skulle tappe Nord-Norske bedrifter for å få et “Gruve-Statoil” opp å gå.

Mange er av den oppfatning at Staten er en langsiktig eier og at det derfor er viktig med et “Gruve-Statoil”. Nå har ikke kortsiktige eiere som Stein-Erik Hagen akkurat gjort det enklere å argumentere for privat eierskap. Men Staten er heller ikke noen god eier. Daværende Næringsminister Jens Stoltenberg, la ned Sydvaranger med et “pennestrøk”. Hadde gruvedriften fortsatt i Kirkenes hadde driften gått med betydelige overskudd i dag. Ap og statsministeren skal være glad for at nordlendingene glemmer svært fort. Likeledes ville Staten legge ned Rana Gruber i 1991. Heldigvis fikk de ansatte kjøpe bedriften, og den går i dag på full maskin og genererer solide overskudd. Staten selger for tiden flere bedrifter bl.a. Secora As. Mesta selges nå avdelingsvis. Og flere vil garantert følge etter uansett hvilke partier som sitter ved regjeringsmakten. Staten er slett ingen langsiktig og god eier. Ingen eiere tar ut større utbytter enn nettopp Staten. Statkraft har i mange år betalt mellom 85 og 95 % av de årlige overskudd i utbytte til Staten. Så grådig er det få private eiere som er.

Det er også brukt som argument at man ønsker å ha norsk kontroll over ressursene. Tror ikke vi skal være så redde for utenlandske gruveselskaper. Malmen ligger på samme sted uansett hvem som tar den ut og vil uansett skape lokale arbeidsplasser og ringvirkninger. Likeledes vil det uansett komme skatteinntekter til Staten og kommunene. Bakdelen med utenlandske eiere er at Staten mister muligheten til å kreve inn formueskatt, og overskudd i bedriften kanaliseres ut av Norge. Lysten til å investere i lokalsamfunn og være samfunnsbyggere er neppe like stort for en utenlandsk aktør.

Staten kan bidra på en langt bedre måter enn å danne et “Gruve-Statoil”. Det bransjen trenger er klare rammebetingelser og forutsigbarhet. Å lete etter mineraler er kostbart og forbundet med høy risiko. Også her kan Staten i langt større grad øke sine bidrag. Modeller som brukes for leteboring etter olje og gass kan videreføres til dette formålet. Dette vil også komme alle til gode i det lange løp.

Gruveindustrien har et ansvar for å gjøre bransjen mer “sexy” og attraktiv. Rekrutteringen må starte så tidlig som mulig. Den yngre generasjon må få vite hva som produseres og hvilke muligheter som ligger i bransjen. Klarer vi dette vil vi også få tak i de beste folkene. Staten må da legge til rette for at det kan utdannes nok sivilingeniører ved NTNU. I dag har bransjen og Staten spleiset på et professorat i gruvedrift. Flere professorater bør komme innenfor fagfeltet. Likeledes må det bevilges nok penger til at Stjørdal Fagskole kan fortsette sine fag med fordypning i bergmekanikk. Det må også fokuseres på økt innsats på å utdanne flere gruvearbeidere ved de videregående skolene. Gruveindustrien har også et stort behov for ingeniører (bachelor). Myndighetene må sørge for at en slik utdanning kommer i gang så fort som mulig. Her ligger Høyskolen i Narvik svært sentralt plassert og burde være et godt utgangspunkt for å få til en slik utdanning.

En fremtidsrettet gruve – og mineralindustri i nord må starte med utdanning og utvikling basert på de eksisterende miljøene og bedriftene i landsdelen. De som driver innenfor næringen i dag her nord er klar til å ta utfordringen. Vi trenger forutsigbare rammebetingelser, bidrag til økt fokus på utdanning og kompetanseheving. Ikke statlig eierskap og overstyring.