Miljø i byggebransjen vasjera

I planlegging og utbygging av Barcode i Oslo kan man lese utviklingen. Fra det første bygget for PWC, via Visma-bygget til KLP er utviklingen tydelig, og forventningene er store til de som kommer. NSB-skolen i Drammen og Bellona-bygget i Oslo konkurrerte skarpt om å være første næringsbygg i energiklasse A, og i dag planlegger Entra sitt første pluss-hus i Trondheim.

Hva har skjedd? Jeg tror vi har sett et godt eksempel på effekten av “markedets hånd”, i John Nash’ moderniserte teori fra 1957; Den optimale utviklingen skjer når den enkelte handler til gunst både for seg selv og fellesskapet.

Før finanskrisen slo inn, var det mange rene spekulanter i eiendomsmarkedet, med fokus på lave investeringskostnader og raske penger i etterfølgende salg eller syndikering. Langsiktige vurderinger og bruk av kompetanse innen miljø og energieffektivitet kunne salderes.

Men det skjedde noe underveis. Tunge aktører i bransjen etablerte Grønn Byggallianse i 2003, som samlet eiendomsaktørene og synliggjorde både ambisjoner og evne til å tenke miljø sammen. Sterke personer viste engasjement, og dette ga en felles kraft i riktig retning. Samtidig skjerpet myndighetene sine krav på miljø. Endret Plan og bygningslov, ny Teknisk Forskrift, avfallsforskrift osv dro i samme retning.

Med finanskrisen ble det igjen plass for vurderinger av bærekraft og langsiktig lønnsomhet. Den kompetanse som var bygd opp innenfor disse temaene, i stor grad blant yngre medarbeidere, fikk gjennomslagskraft. Det ble synlig at man ved å planlegge annerledes, uten store ekstrakostnader, kunne oppfylle både miljømål og redusere fremtidige driftskostnader. Dette ble absorbert av de store eiendomsselskapene, og raskt var det helt uaktuelt å la være å stille miljøkrav til både eksisterende og nye bygg. Ikke minst etter at Vital Eiendom diskvalifiserte miljøegenskapene for hovedparten av eksisterende eiendomsmasse over en dobbeltside i Dagens Næringsliv. Og når markedet stilte så entydige krav, viste Arkitekter, rådgivere og entreprenører stor endringsvilje.

Med etableringen av Norwegian Green Building Council (NGBC) i 2010 klarte man å samle hele bransjen om et felles system for miljøsertifisering, og det ble skapt en ny kraft i riktig retning. I dag kappes eiendomsselskapene om å komme først med en eiendom sertifisert som “BREEAM Outstanding”.

Resultatet på etterspørselssiden er at det hos kjøpere og leietakere i dag er en selvfølge å stille strenge krav til miljøbelastning generelt, og energieffektivitet spesielt. Og kravene kan systematiseres gjennom BREEAM-sertifisering. Dette må tilbyderne oppfylle om de skal betjene markedet, og dermed er utviklingen sikret.

På mange måter er det som nå skjer en stille revolusjon. Den vil sannsynligvis ha større virkning på fremtidig miljøbelastning og driftskostnader for bygg enn noe annet utviklingstrekk i den tiden jeg har vært med i bransjen; og det begynner å bli noen år….

Sabla gøy å se at bransjen får det til …… da gjenstår bare effektivisering av selve byggeprosessen….