Forsvarsløftet styrkes med 115 milliarder kroner: – En farligere ti

– Dette vil innebære tøffe prioriteringer i mange år framover. Dette kommer til å få forrang foran andre områder, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han fredag presenterte den oppdaterte langtidsplanen for Forsvaret.

Allerede innen 2030 skal det brukes 31 milliarder kroner mer enn tidligere planlagt.

– Det er viktig for vår sikkerhet, sa Støre.

Han påpekte at forsvarsbudsjettet allerede har økt fra om lag 65 milliarder kroner da han tok over som statsminister i 2021 – til 180 milliarder kroner i år.

Støre: – En farligere tid

Den nåværende langtidsplanen ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2024. Nå er regjeringens forslag til endringer klare.

– Etter at vi la fram planen, er verden blitt mer uforutsigbar, og den sikkerhetspolitiske situasjonen mer alvorlig. Nå gjør vi nødvendige endringer i planen for å sørge for en effektiv utvikling av forsvarsevnen vår i møte med en farligere tid, sier Støre i en pressemelding.

Han viser til at prisene på forsvarsmateriell har økt siden forrige plan ble vedtatt, og at man har nye erfaringer fra krigen i Ukraina.

– Derfor legger vi betydelig mer penger inn i langtidsplanen, samtidig som vi gjør krevende prioriteringer i planen for å styrke Norges forsvarsevne raskt.

Fremskynder Finnmarksbrigaden

Regjeringen trekker fram dette som de viktigste prioriteringene i den oppdaterte versjonen:

* Framskynde Finnmarksbrigaden med to år, både materiell og personell

* Investere mer i stridsavgjørende ammunisjon og forsyningsberedskap

* Framskynde innfasingen av nye ubåter og anskaffelse av de to første fregattene

* Oppgradere kritisk forsvarsinfrastruktur for å kunne ta imot og støtte allierte styrker i Norge

* Støtte tiltak som gir økt produksjonskapasitet for norsk og europeisk forsvarsindustri

* Styrke evnen til elektronisk krigføring, kortholdsluftvern, droneforsvar og autonomi

Flere kutt

Samtidig foreslår regjeringen en rekke utsettelser og reduksjoner i planen:

* Det anskaffes ikke langtrekkende droner for overvåking og ikke ytterligere ett C-130J Super Hercules transportfly utover dagens fire fly * Utsettelse av anskaffelsen av enhetshelikopter til Hæren og spesialstyrkene, som planlegges anskaffet fra 2032

* Senere oppbygging av Brigade Sør

* Øvingsaktiviteten i Heimevernet reduseres

* Kutt i rammen til forskning og utvikling

* Nybygg og standardheving nedprioriteres der det ikke er operativt nødvendig, og verdibevaring av eksisterende infrastruktur prioriteres høyere

* Ingen stor satsing på oppgradering av havn i Tromsø

* Innfasingen av fire nye NASAMS luftvernbatterier utsettes med ett år.

– Noe blir utsatt når andre ting skyves fram, og etter grundige diskusjoner og fagmilitære innspill foreslår vi også noen kutt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Høyre: – Krevende forhandlinger

Forrige langtidsplan ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Nå står de andre partiene klare til å forhandle om den oppdaterte versjonen.

– Med dette som utgangspunkt blir det krevende forhandlinger i Stortinget, sier nyvalgt leder i utenriks- og forsvarskomiteen, Høyres Peter Frølich.

Langtrekkende luftvern burde vært prioritert som noe av det viktigste sammen med Sjøforsvaret og presisjonsild, mener han.

– Høyre vil være uhyre skeptiske til å utsette langtrekkende luftvern ytterligere.

Vil jobbe for bredt forlik

MDG-leder Arild Hermstad mener derimot at regjeringens forslag er et godt utgangspunkt for en tverrpolitisk enighet.

– MDG vil jobbe for et bredt forsvarsforlik på Stortinget, sier han. Forsvarspolitisk talsperson for KrF, Jonas Andersen Sayed, reagerer på at luftvern og øvelser i Heimevernet blir skjøvet på. – KrF står bak forsvarsløftet, og det er uaktuelt å redusere den operative evnen i en oppdatert plan. Jeg håper vi kan finne et bredest mulig forlik som står seg, sier han.

Vil prioritere luftvern

Rødts Bjørnar Moxnes sier at de ser fram til å forhandle med Arbeiderpartiet og de andre partiene.

– Rødt vil prioritere luftvern, Heimevern og beredskap, og vi har forslag til hva som kan nedprioriteres, sier han.

Venstre-leder Guri Melby sier at de er klare for konstruktiv dialog med regjeringen.

– Venstre står fast ved at vi ikke kan signere på en forsvarsplan som gir oss et svakere forsvar. Det er bra at regjeringen gikk tilbake på å redusere antall fregatter, sier hun.