Fant bein fra nesten 100 mennesker i Follobanen-utgraving

– Om det ikke er julaften og nyttårsaften på en gang, så er det i alle fall litt julaften for en arkeolog. Dette kom totalt overraskende på oss, siden knoklene var dypt begravd i et område der ingen arkeologiske funn er påvist tidligere, sier arkeolog Håvard Hegdal ved NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, til Aftenposten.

Funnene ble gjort rett sørvest for Saksegården i Oslo.

– Vi lette gjennom hauger med oppgravde masser, og hadde snart levninger etter minst et titalls individer. Ytterligere undersøkelser avslørte en gammel grøft i området under den gamle jernbanelinjen, fylt med stein, leire og menneskeknokler. Totalt antar vi at det er knokler etter 50–100 mennesker, for det meste arm- og beinknokler, sier Hegdal.

Flyttet under tidligere utbygging

Foreløpige analyser kan tyde på at funnet mest sannsynlig er rester fra jernbaneutbygging på 1800-tallet, nærmere bestemt 1878. Den gang ble en stor middelalderkirkegård tilhørende Nikolaikirken, gravd vekk under konstruksjon av «Smaalensbanen» (dagens Østfoldbane). Knoklene er omtrent 500–800 år gamle, heter det i artikkelen på aftenposten.no.

I forbindelse med arbeidet med nye trasé til Follobanen er det utført omfattende arkeologiske tester langs området i forkant av anleggsarbeidet. Stedet hvor funnene ble gjort, var derfor allerede klarert for anleggsarbeider.

– Dette ligger allerede innenfor et automatisk vernet område for middelalderbyen Oslo og er blitt undersøkt. Men beinrestene ble funnet mellom to sjakter. Samtidig er det litt mystisk. Funnet er gjort et stykke unna der den opprinnelige kirkegården ligger. Det er vanskelig å skjønne hvorfor de skulle ha flyttet restene 100 meter sørover, sier Hegdal.

Ikke kostbart

Kulturminneloven slår fast at den som avdekker større arkeologiske funn, også må ta regningen for registrering og konservering av funnene. Funnet som nå er gjort, vil dog ikke koste Jernbaneverket mye, skriver Aftenposten.

– Her er det ikke snakk om store arkeologiske utgravinger. Det er funnmaterialet som er verdifullt, ikke selve funnstedet. Vi har hentet opp materiale og arbeidet er i gang igjen, sier Håvard Hegdal.