Les Byggeindustrien digitalt
Likevel utgjør det en betydelig økning fra året før da det ble delt ut 65 millioner kroner.
– Vi ser at bruken øker etter hvert som ordningen mer kjent. Stadig flere får med seg hvor enkelt det er å få penger tilbake for energitiltak gjennom den nye ordningen, og det er gledelig at det gjenspeiler seg i tallene, sier markedssjef i Enova, Ole Aksel Sivertsen i en pressemelding.
Et godt stykke frem
Men fortsatt er Enova langt unna å dele ut hele potten på 250 millioner kroner som er satt av fra Olje- og energidepartementets side til Enovatilskuddet.
– Vi ser at det tar tid å gjøre tilbudet kjent, men vi har lagt betydelige ressurser i markedsføring for å nå ut til flere. Vi bruker blant annet digitale flater som Facebook og nettannonsering aktivt, og legger også vekt på samarbeid med leverandører og bransjen. De må fortelle folk om tilbudet, sier kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold til Byggeindustrien.
– Hva skjer med de 131 millionene som ikke dere fikk brukt i fjor?
– De går inn i våre øvrige budsjetter. Men vi kommer også i år til å stille 250 millioner disponiblelt til denne støtteordningen, og utviklingen de første månedene i år indikerer at bruken vil ytterligere i 2017, sier Sletvold.
Riktig retning
I løpet av årets to første måneder ble det ifølge Enova utbetalt 36 millioner kroner, noe som er omtrent dobbelt så mye som på samme tid i fjor.
Ordningen ble lansert i januar 2015 og har fått en noe trang start. I 2015 endte Enova opp med å utbetale 65 millioner av 250 millioner til 4.575 tiltak.
– Vi har både justert noen støttesatser og inkludert noen nye tiltak siden ordningen ble lansert. Basert på den utviklingen vi ser nå, tror vi at det er fullt mulig å nå rammen på 250 millioner i løpet av få år, sier Ole Aksel Sivertsen.
Flere satser på sol
En av justeringene Enova gjorde i fjor, var å inkludere helhetlig oppgradering av bygningskroppen i Enovatilskuddet.
200 boligeiere benyttet seg av det nye tilbudet og fikk i snitt 114.000 kroner i støtte.
Også i 2016 var væske-til-vann-varmepumpe det mest populære tiltaket. Over 1.300 boligeiere fikk ifølge Enova penger tilbake for dette tiltaket.
Varmegjenvinning av gråvann er fortsatt det minst populære, selv om det var en økning fra bare to utbetalinger i 2015 til åtte utbetalinger i 2016.
Av tiltakene med et visst volum var det støtte til solfanger, ettermontering av balansert ventilasjon og ombygging til vannbåren varme som hadde den største veksten:
Omtrent tre ganger så mange benyttet seg av disse tiltakene i 2016 som i 2015, mens dobbelt så mange fikk støtte til el-produksjon (solceller), energirådgiver og varmestyringssystem.
Oljeutfasingen går tregt
Det eneste tiltaket som hadde en nedgang fra 2015 til 2016, var støtte til utfasing av oljefyr og tank, som gikk fra 908 til 878 utbetalinger. Selv om nedgangen er marginal, bekymrer den Enova.
– Det er varslet forbud fra 2020, og da burde vi sett en kraftig vekst i utfasingene. Vi får håpe at det er mange som har funnet et alternativ til den fossile fyringen uten vår hjelp, og at ikke alle sitter på gjerdet. I så fall blir det travelt de neste årene, sier Sivertsen.
Gjennom Enovatilskuddet kan alle som legger om til en fornybar varmekilde få inntil 10.000 kroner ekstra i støtte hvis de samtidig fjerner oljefyren og -tanken.
Flest energitiltak fra innbyggerne i Akershus
I disse fylkene ble det i fjor gjennomført flest energitiltak hjemme med støtte fra Enova:
Akershus (17,6 mill. kr. utbetalt til 956 tiltak)
Hordaland (11,6 mill. kr. utbetalt til 649 tiltak)
Rogaland (10,9 mill. kr. utbetalt til 589 tiltak)