- Dette er en stor og viktig sak som vil bety mye for mange. Det er behov for å bygge raskere og billigere, og det kommer vi til å få til, sier jan-Tore Sanner til Aftenposten.

Slik vil Sanner redusere saksbehandlingstiden

Foreslår store endinger innen planarbeidet i plan- og bygningsloven.

Publisert Sist oppdatert

Med virking fra 1. juli ble det gjennomført endringer i bygningsdelen av plan- og bygningsloven. Nå kommer forslaget fra kommunal- og moderniseringsminister Jan-Tore Sanner om endringer og forenklinger i plandelen.

- Enklere planprosesser vil gjøre det raskere og billigere å bygge boliger, samtidig som kvaliteten på arealplanene ikke skal bli dårligere. Saksbehandlingstiden kan i mange kommuner reduseres med 30 til 50 prosent, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

DepartementetI sender torsdag forslagene til nye regler som skal effektivisere alle ledd i planprosessene ut på høring.

- Regjeringen har allerede gjennomført flere forenklingstiltak i plandelen i plan- og bygningsloven. Blant annet er femårsregelen for byggerett ved detaljregulering opphevet og det er vedtatt nye veiledende frister for å sikre raskere behandling av innsigelsessaker, skriver departementet i en melding.

- Nå går vi et viktig skritt videre for å effektivisere og forenkle planprosessene ytterligere. Dette vil bidra til mer og raskere boligbygging og gi økt lokalt handlingsrom, sier Sanner.

Forslagene som nå sendes ut på høring skal også gi bedre rammebetingelser for næringslivet, og skal sørge for kortere saksbehandlingstid i kommunene og færre omkamper.

Adm. dir. Per Jæger i Boligprodusentens Forening ønsker de nye planforslagene velkommen.

- Veldig positivt. Og veldig mye å spare for utbyggere og boligkjøpere. Dersom kommunene tar dette i bruk, kan de bruke tiden bedre på ordentlig planlegging. At det skal bli langt enklere å omregulere, øke etasjer og tomteutnyttelser, blir jeg ordentlig glad over, sier Jæger til Aftenposten.

De viktigste forslagene er:

Mer effektive planprosesser

* Kommunene skal ikke behøve å bruke tid på urealistiske planinitiativ. Derfor åpnes det for at kommunen skal kunne stanse behandling av et privat planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartmøtet, dvs. langt tidligere i planprosessen enn i dag.

* Det foreslås en mer formalisert oppstartfase som skal sikre en forutsigbar planprosess og at planforslagene som utarbeides blir mest mulig i tråd både med utbyggers og kommunens ønsker. Oppstartmøtet skal styrkes og klargjøres for å gi tydelige rammer for det videre planarbeidet, hindre overraskelser, omkamper og forsinkelser senere i prosessen.

* Hvis kommunen ønsker å gå videre med et planinitiativ skal kommunen i de fleste tilfeller ha plikt til å gjennomføre høring av private planforslag. Kommunen kan samtidig legge ved sitt eget alternative forslag.

Enklere å endre og oppheve arealplaner

* Departementet foreslår at større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Det kan f.eks. være å omregulere et areal til barnehage eller øke etasjeantallet og graden av utnytting av en tomt. Kommunen skal i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurderingen av hvilken saksbehandling (varsling mv.) som er nødvendig for å gjennomføre endringer.

* Kommunen skal kunne oppheve eldre planer som ikke er i samsvar med overordnet plan uten å måtte følge krav til full planbehandling som i dag. Kommunen vil spare tid på saksbehandling blant annet ved at behovet for varsling kan reduseres. Forslaget skal sørge for at kommunene kan oppheve eldre planer som er uten betydning i dag.

Enklere dispensasjonsregler

* Det foreslås endringer i loven som gir enklere og tydeligere kriterier for kommunens behandling av dispensasjonssaker. Endringene vil gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller viktig regional betydning, og vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene. Det kan f.eks. bli lettere å gi dispensasjon etter en konkret vurdering for oppføring av enkeltbygg i landbruks- natur- og friluftsområder. Det kan f.eks. være enkeltbolig eller hytte, som ikke er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser, som jordvern, strandsone eller kulturminne. I forslaget til nye bestemmelser blir det presisert at det ved vurderingen av om dispensasjon skal gis også kan legges vekt på viktige samfunnshensyn. Dette kan f.eks. gjelde hensynet til boligbygging, samferdsel, verdiskaping, næringsutvikling og sysselsetting.

Forenklinger som gjelder regionale planer

* Departementet foreslår å oppheve dagens krav til sentral godkjenning av regionale planstrategier. Det foreslås også å fjerne kravet om obligatorisk oppdatering (rullering) av regionalt handlingsprogram. Forslagene må ses i lys av regjeringens ønske om å styrke det lokale handlingsrommet.

Frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak

* Det foreslås at foretak som utarbeider private reguleringsforslag skal kunne søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning. Ordningen skal gjøre det enkelt for dem som lager planforslag å dokumentere sine faglige kvalifikasjoner og enklere for en oppdragsgiver å velge en seriøs aktør. Strengere krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner vil gjøre at kommunene får planforslag av bedre kvalitet enn i dag, noe som sparer tid og ekstraarbeid for alle parter.

Nye saksbehandlingsfrister som styrker rettssikkerheten for tiltakshaver i byggesaker

* Departementet forslår endringer i loven som gjør at kommunen må behandle byggesaken på grunnlag av den planen som gjaldt da 12-ukersfristen for byggesaksbehandlingen utløp. Det betyr at kommunen ikke kan bruke et nytt plangrunnlag eller legge ned byggeforbud etter at fristen er utløpt.

Les hele høringen her

Svært positiv til planendringene

Powered by Labrador CMS