Eiendom Norge: Behov for helhet i boligbeskatningen

Mandag la finansminister Siv Jensen (Frp) frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020.

Sammenlignet med tidligere budsjetter fra Solberg-regjeringen er pengebruken i år lavere og budsjettimpulsen nå negativ.

- Regjeringen fortjener ros for å tilpasse pengebruken til utviklingen i norsk økonomi, som for tiden går godt, sier Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer i en pressemelding.

Redusert eiendomsskattsats først i 2021

Regjeringen varsler at de først i 2021 vil redusere kommunenes mulighet til å skrive ut eiendomsskatt ytterligere fra 5 til 4 promille.

I budsjettet for 2018 halverte regjeringen kommunenes mulighet til å heve eiendomsskattesatser fra år til år.

I budsjettet for 2019 reduserte regjeringen kommunenes mulighet til å utskrive eiendomsskatt ytterligere gjennom kutt i den maksimale skattesatsen fra syv til fem promille. Dette trer i kraft fra nyttår 2020.

- Utskrivningen av kommunal eiendomsskatt har vokst betydelig i Norge det siste tiåret. Imidlertid har regjeringens endringer kun i liten grad faktisk redusert eiendomsskatten, fordi mange kommuner blant annet har svart på endringene med retaksering av boliger.

- Dette illustrerer de store svakhetene med dagens kommunale eiendomsskatt, sier Dreyer.

Se helheten i boligbeskatningen

I 2014 leverte Scheel-utvalget sine råd til regjeringen om blant annet en omlegging av bolig- og eiendomsbeskatningen med blant annet en fjerning av den kommunale eiendomskatten og dokumentavgiften .

- Det er ikke nok med reduksjon i den kommunale eiendomsskatten. Nå må regjeringen ta grep om helheten i boligbeskatningen og følge opp rådene til Scheel-utvalget, sier Dreyer.

- Både den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften er usosial fordi de ikke tar hensyn til inntekt og gjeld. Dessuten er fordelingsvirkningene uheldig, særlig av dokumentavgiften som i realiteten er en beskatning av flytting.

- Eiendom Norge mener at bolig bør beskattes nasjonalt gjennom formuesskatten og har foreslått å fjerne både kommunal eiendomsskatt og dokumentavgift, sier Dreyer.

Boliglånforskriften og boligbeskatning

Denne høsten skal finansminister Siv Jensen (Frp) vedta en fjerde midlertidig boliglånsforskrift. Det aktualiserer behovet for ta helhetlige grep i boligbeskatningen.

Boliglånforskriften har særlig uheldige fordelingsvirkninger på grunn av den generøse norske boligbeskatningen.

- Forskriften gjør at vi nå må ta diskusjonen om innretningen av boligbeskatningen med blikk på finansiell stabilitet, ulikhet og bevaring av eierlinjen i det norske boligmarkedet.

- Vårt nær provenynøytrale forslag er å skifte ut den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften med full formuesbeskatningen av primærbolig.

– Dette vil gjøre boligbeskatningen mer rettferdig og bærekraftig og samtidig senke terskelen for å bli boligeier og ta del i velferdsgode nummer én i det norske samfunnet, nemlig egen bolig, avslutter Dreyer.