Fornøyd med håndtering av asbestbrann

Ved brannen i Lehmkuhlboden i Bergen gjorde kommunen det den skulle etter dagens retningslinjer for branner i asbestholdige bygninger.

Det var direktør Geir Stene Larsen i Folkehelseinstituttet og byrådsleder i Bergen Monica Mæland (H) enige om på en høring i Bergen tirsdag.

- Det er ingen grunn til å kritisere kommunen etter brannen, den gjorde alt riktig. Men asbestfaren ved brann er en ny problemstilling, sa direktøren i Folkehelseinstituttet. Samtidig sa han at regelverket til nå har vært for dårlig.

Asbestfare
Etter brannen 12. september ble naboer til sjøboden urolige fordi det hadde vært asbeststøv i luften og det lå biter av asbest på verandaene. Flere medieoppslag underbygget uroen, og kommunen bestemte å foreta undersøkelser av asbestfaren.

Prøvene ga ikke grunn til å frykte helsefare for naboen, men byrådsleder Monica Mæland etterlyste nye nasjonale bestemmelser for håndtering av asbest ved brann.

Under høringen tirsdag sa Mæland at hun ikke kunne se at kommunen kunne gjort noe annerledes ved brannen.
- Vi handlet etter boka, men det kan tenkes at boka burde vært skrevet annerledes, sa Mæland som pekte på at det har vært slike asbestutslipp også ved tidligere branner.

Fare
Direktør Geir Stene Larsen sa at Folkehelseinstituttet foreslår at faren for asbestskader ved brann får mer oppmerksomhet i nasjonale retningslinjer.
- Hittil har vi vært mest opptatt av asbestfaren for dem som arbeider med asbest. Vi vet at store mengder asbest over lang tid er svært farlig, men vi vet lite om virkningen av mindre mengder over kort tid, sa Larsen.

Han anbefalte å følge «føre var»-prinsippet, det vil si at en antar at det er fare fordi det motsatte ikke er bevist. Han sa også at forslagene til nye retningslinjer for branner i asbestholdige bygg ikke er svært konkrete og forutsetter skjønn i den enkelte situasjon.

Larsen pekte samtidig på at holdningen til farene omkring oss er endret.
- Vår toleranse for fare påført oss av andre er blitt mindre enn den var for ti år siden, sa folkehelsedirektøren.

Kommune og stat
Bergen kommune med 250.000 innbyggere har omfattende beredskapsplaner for de fleste tenkelige store ulykker.

Under høringen tirsdag hadde politikerne i Bergen også innbudt ordfører Trude Brosvik (KrF) for å høre om erfaringene med en stor ulykke i en liten kommune. Gulen har 2.300 innbyggere.

Ordføreren fortalte at eksplosjonen i Vest-Tank i mai i fjor hadde gitt en del lærdommer for kommunen og hun håpet også for statlige etater. Hun tok til orde for en ressursgruppe som kan hjelpe en liten kommune med å takle en stor ulykke og etterlyste bedre kontroll fra statens side.

Hun sa at den statlige beredskapen fungerte, men den var spredt på mange etater og samarbeidet med kommunen var til dels dårlig.

- I ettertid har jeg spurt statlige etater hvorfor de ikke kom sterkere inn. Det de har svart er at de har for stor respekt for det kommunale selvstyret. Jeg skulle ønske de hadde det også på andre områder, sa Gulen-ordføreren.