Les Byggeindustrien digitalt
Senneset kan se tilbake på en lang karriere med å lage og presentere tall som har kommet byggenæringens aktører til nytte på ulike måter. Karrieren startet i Kommunal- og arbeidsdepartementet, før han gikk videre til organisasjonslivet innen NHO-systemet og ikke minst i Prognosesenteret.
Med bakgrunn i koronapandemien ble fremleggelsen gjennomført digitalt, og sendingen ble ledet av administrerende direktør Bjørn Mangor Birkeland i Prognosesenteret. Han benyttet anledningen til å takke Senneset for det store arbeidet han har lagt ned gjennom mange år.
- Dette foredraget er jo et slags avslutningsforedrag, på din siste formelle arbeidsdag hos oss. Du er på mange måter en vandrende legende innenfor prognoser i byggenæringen. Du har jobbet med prognoser for og til hele næringen gjennom hele karrieren, og dette er et fagområde som du behersker bedre enn noen andre. Du har flere tusen foredrag, skrevet en haug av rapporter, og du har gjort en formidabel jobb for hele byggenæringen. Du har ikke minst også vært en stor berikelse for oss i Prognosesenteret, uttalte Birkeland.
Det var også flere andre sentrale personer fra ulike deler av næringen som takket Senneset for hans innsats gjennom ulike videohilsener.
- Selv om du nå slutter hos oss har vi vi likevel fått mulighet til å benytte oss av din kompetanse innen visse områder når vi skulle ha behov for det, la Birkeland til.
Senneset, som også kunne feire sin 73-årsdag torsdag, pekte på tilgangen på fakta som en av de største omveltningene i løpet av disse 45 årene. Blant det som hadde gjort mest inntrykk i løpet, var hvordan bankkrisen på slutten av 1980-tallet rammet samfunnet og byggenæringen.
- Vi lagde prognoser som viste en kraftig nedgang for 1987, men dette traff da ikke. Markedet kokte fortsatt, og vi justere dermed nedgangen opp igjen inn mot 1988. Men da kom smellen virkelig. Byggeaktiviteten gikk ned med 60 prosent, påpeker Senneset.
På sin siste arbeidsdag før han går over i pensjonistenes rekker fikk han mulighet til å se litt lenger frem enn han vanligvis gjør, og presenterte sine analyser og tall for hvordan vi kan forvente utviklingen innen de ulike delene av næringen helt frem mot 2030.
Han så både på det overordnede bildet, men gikk også inn i dybden på sine funn og konklusjoner. Befolkningsutvikling og økonomiske utviklingstrekk var sentrale og stabile drivere som har en sentral plass i analysen, og som selvsagt påvirker utviklingen i stor grad. Han kom også inn på BNP, nybyggaktiviteten innen bolig, fritidsbygg, yrkesbygg og anlegg samt ROT mot bygningsbestanden.
Senneset pekte på ti hovedpunkter man kan dra ut fra det store arbeidet han har lagt ned i forbindelse med analysen.
1. I hovedalternativet vil det gjennomsnittlige nivået på byggeaktiviteten i 2021-2030 være om lag som i 2016-2020.
2. Produksjonen av nybygg går ned, mens ROT-aktiviteten (renovering/ombygging/tilbygg) går opp.
3. Nybygningsaktiviteten synker fordi etterspørselen etter nye bygg for næringslivet synker.
4. Kontorbygg, forretningsbygg og industribygg merker det mest.
5. Etterspørselen etter nye boliger holder seg oppe. Produksjonsnivået vil avhenge av om tilbudet av nye boliger i de store byene tilpasser seg etterspørselen.
6. Nedgang i antall personer i undervisningsalder kan føre til lavere etterspørsel etter nye undervisningsbygg. Urbanisering demper nedgangen.
7. ”Eldrebølgen” øke behovet for helsebygg.
8. ROT-markedet drives av vekst i bygningsbestanden og økt opprustningsintensitet.
9. Lavalternativet for samlet byggproduksjon i perioden 2021-2030 er åtte prosent lavere enn hovedalternativet. Høyalternativet er ti prosent høyere.
10. Hovedalternativet: Lav netto innvandring, én prosent vekst i fastlands-BNP per innbygger.
- Nøkkelord
- Bygg