Statistisk sentralbyrå melder om en klar økning i avfallet fra byggenæringen, blant annet fra VVS-bransjen. Det voksende rot-markedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg) står for den største økningen, og her finnes produkter og systemer som kastes selv om garantitiden fortsatt gjelder.

Selv om mye kastes, gjenvinnes det samtidig stål, kobber og aluminium for store summer hvert år. Norges største gjenvinningsbedrift i Mo smelter om nesten 800.000 tonn stålskrap årlig. Denne gjenvinningen sparer miljøet for unødvendig belastning. Men praktisk talt ingenting av metallet som gjenvinnes blir til nye rør, klammer eller rørdeler som igjen kommer tilbake til VVS-bransjen. Det blir heller til armeringsstål, spiker, skruer, brusbokser og kabler. Samtidig må vi huske at en gammel radiator må gjennom en ressurskrevende reise før den bli til nytt råstoff. Den beste løsninger er om mer gjenbrukes.

Når vi skal tenke ombruk av rørleggerens produkter er ikke toalettene det første vi behøver å ta stilling til, kanskje heller ikke vannlåser og gulvsluk. Men hva med festesystem for rør? Hva med stengeventiler, reguleringsventiler, pumper og lignende tekniske komponenter? Listen over muligheter for ombruk er lang, og utgjør raskt anslagsvis 60 prosent av det totale innkjøpet til et normalt næringsbygg.

Et spørsmål som raskt melder seg, er hvem skal eie ombrukte produkter og hvem skal besparelsen komme til gode. Er det entreprenøren som har demontering og riving i sin entreprise, eller er det eier av bygget? Det vil også utløse et behov for en egen garantiordning for ombrukte systemer - særlig for den tekniske siden. Dette kan balanseres mot lavere innkjøpspris, tilrettelagt forsikringspremie og miljømessige fortrinn i markedet for utleie.

Vi ser allerede at ulike firmaer spesialiserer seg på ombruk av byggevarer, men jeg savner at bransjen selv er med å mene noe om hvilke system og produkter fra VVS-bransjen som egner seg for ombruk.

På kort sikt vil produsenter, importører, grossister og leverandører tape på økt ombruksgrad. Vi vet samtidig at vi fremover må forholde oss til bærekraftige løsninger. Det er ikke mulig å fortsette i dagens spor, og med en klok omstilling vil alle være vinnere på sikt.

Fra kundesiden vil det være behov for garantier og trygghet for produktenes kvalitet og holdbarhet. Med dette på plass vil det være en etterspørsel drevet av at nye generasjoner kjøpere og leietakere vektlegger andre verdier ved valg av bolig eller arbeidsplass. En standardisert ordning som kategoriserte andelen ombruk i et nytt eller rehabilitert bygg vil raskt melde seg. Breeam gir en god oversikt over nye produkter sin totale miljøvekt, det vil også være behov for et system for brukte produkter der miljøgevinsten for ombruk fremkommer klart og tydelig. Her bør store aktører og bransjeorganisasjoner kjenne sin besøkelsestid.

Hva sier Grønn Byggallianse om ombruk av tekniske produkter? I mengden av metallavfall som kommer fra norske byggeplasser hvert år vil en voksende andel allerede ha en Breeam-karakter. Satt på spissen kan vi si at produkter levert etter Breeam-standard potensielt raskt blir til armeringsjern.

Hvordan kan for eksempel foreningen Building Smart bidra til en hverdag der ikke alle produkter kommer rett fra en produsent, men fra en annen byggeplass? Det sier seg selv at vi ikke kan gjennomføre prosjekter dagens byggeprosjekter uten å oppfylle de høyeste BIM krav, dette gjelder også ombrukte produkter.

Ingenting skjer av seg selv. VVS Norge Prosjekt ønsker å løfte ombruk på dagorden og inviterer resten av bransjen med på et felles løft.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.